Forbereder biologisk sammenslåing
Fra 1. januar 2004 skal fire av de biologiske instituttene slås sammen til ett. Onsdag 11. juni ble det holdt et dagseminar om reorganiseringen for å informere og inspirere de ansatte.
Formålet med seminaret var å gi flest mulig av de involverte medarbeiderne en felles informasjonsbakgrunn om sammeslåings-prosessen. Fakultetsledelsen hadde også invitert eksterne foredragsholdere som man ønsket skulle virke inspirerende på forsamlingen.
UiBs nye styremedlem, plantefysiolog Gunnar Öquist, var en av disse. Öquist er Sveriges medlem i European Union Research Advisory Booard, og deltok i den internasjonale evalueringen av norsk forskerutdanning, biofagevalueringen og SFF-utvelgelsen. På bakgrunn av dette arbeidet snakket han om forskningsutfordringer i kunnskapssamfunnet. Öquist er ansatt ved det anerkjente Umeå Plant Science Center, som er et resultat av en sammenslåingsprosess for noen år tilbake. På møtet fortalte han om de positive erfaringene de hadde gjort seg der. Ikke bare hadde de fått større og bedre lokaler, og flere ressurser, de kunne også vise til en betydelig økt forskningsaktivitet.
– Sammenslåingen hadde en vitaliserende effekt. Vi ble større og mer slagkraftige. Slik kan det gå når man arbeider sammen i større enheter, sa Öquist, som også viste til fagevalueringene hvor dette er pekt på som et nødvendig tiltak for å kunne hevde seg på den nasjonale og internasjonale forskningsarena.
Må akseptere de to drivkreftene
Öquist tok utgangspunkt i de store forhåpninger og krav som stilles til forskning i kunnskapssamfunnet, og pekte blant annet på politikernes ønske om at forskning skal bidra til rask økonomisk vekst.
– Den største utfordringen vi står ovenfor er å beholde balansen mellom det man kan kalle den nysgjerrighetsbaserte- og den nytterelaterte forskningen. Jeg pleier å bruke yin yang som eksempel. Mens vi forskere gjerne har en forkjærlighet for den langsiktige grunnforskningen, er regjeringen utålmodig og mest opptatt av kunnskap som kan anvendes på kort sikt. Det er imidlertid viktig å akseptere og inkludere begge disse drivkreftene, og det er blant annet fakultetenes og instituttenes oppgave å se helheten og argumentere for dette synet overfor universitetsledelse og regjering. Det er ikke et enten eller, men et både óg, sa Öquist som mente at den unike muligheten til å utvikle kunnskapsbasen ikke ble ivaretatt på riktig måte i dag.
– Forskningspolitikken er ikke utformet slik at den ivaretar balansen godt nok. Innovasjonspolitikk og forskningspolitikk må ses som to ulike plattformer med to ulike mål, men samtidig må det være en dialog her, sa han og understreket at store interaktive enheter tjener på å blande ulike mål og tidsperpektiv.
Vil ha samlokalisering innen fire år
Bakgrunnen for Mat.nat-fakultetets sammenslåingsprosesser ligger i fagevalueringene som peker på behovet for større og mer slagkraftige enheter. Sammenslåing er ikke noe mål i seg selv, men et virkemiddel for å kunne gi de nye instituttlederene handlekraft over de samlede ressursene. Fakultetet har nå, etter at flere komitéer har arbeidet med spørsmålet, kommet frem til at det mest gunstige er å slå sammen Botanisk institutt, Zoologisk institutt, Institutt for mikrobiologi og Institutt for fiskeri- og marin biologi (IFM), mens Molekylærbiologisk institutt beholdes som egen enhet. De biologiske instituttene holder nå til både i Høyteknologisenteret (HIB), i Jahnebakken og på Realfagbygget, men målsetningen er en samlokalisering innen fire år. Hvis ikke dette er mulig, skal reorganiseringen evalueres på nytt etter disse årene.
– Fakultetet har samlet sett nok arealer, men de er skjevt fordelt og ikke alltid like hensiktsmessige for virksomheten de rommer. Fakultetet arbeider nå kontinuerlig med en arealplan og samarbeider tett med både eiendomsavdelingen og universitetsdirektøren for at det også skal være realisme bak planene. Grunnlaget for planen ble lagt av en arealkomite og er basert på en helhetlig gjennomgang av fakultetets totale arealmasse. Den tar hensyn til både ønsket om samlokaliseringer, kvalitetsreformen, krav om fortetting og fagenes egenart, sa ass. fakultetsdirektør, Randi E. Taxt.
Når det gjelder de biologiske institutter, er første skritt å samle de mer marinorienterte fagområdene i HIB, mens taksonomi, biogeografi, systematikk fortsatt skal være lokalisert i Realfagbygget, kanskje sammen med flere personer fra Bergen museum. På lengre sikt er fakultetets klare målsetting å få en samlokalisering på HIB-området, men det er umulig innenfor dagens arealmasse. Man arbeider derfor med planer for et nybygg på denne tomten, samt å få andre leietagere inn i ledige lokaler etter biologene på Nygårdshøyden.
Naturlige avganger
Selv om det nye biologiske instituttet på sikt skal ha én hovedadministrasjon, vil det i starten være nødvendig med en noe delsentralisert administrasjon på grunn av den geografiske spredningen. Fakultetsdirektør Kjell Sælen forsikret imidlertid i går, at selv om en sammenslåing kan bety en overtallighet, vil den ikke true noens arbeidsplasser. Det vil heller bli snakk om naturlige avganger.
– Målsettingen er å bygge ett institutt som er bedre enn de fire, og som gir alle mer tid til å gjøre det de har lyst til, sa Gunnar Bratbak. Bratbak er instituttstyrer ved Institutt for mikrobiologi og er utpekt av fakultetsstyret til leder av styringsgruppen for sammenslåingen.