Foreldreløse barn trenger utdanning
Krig, vold og HIV-epidemien har ført til dramatisk økning i antallet foreldreløse barn i Uganda. Utdanning er den enkeltfaktoren som er viktigst for disse, påpeker Christopher Oleke i sin doktoravhandling.
I dag, på den internasjonale aids-dagen, disputerte Christopher Oleke med avhandlingen ”The challenge of orphans in the era of AIDS: Assessing community experience in Uganda.”
Om lag to millioner ugandiske barn er foreldreløse, noe som tilsvarer tjue prosent av befolkningen under atten år. Tallene er stadig stigende.
– Tradisjonelle omsorgsmønstre for foreldreløse barn er i ferd med å bryte sammen. Nå er det mest kvinner som tar vare på disse barna, enten barnets biologiske mor, eller andre kvinner. Dette får store konsekvenser, viser studien jeg har gjort fra det nordlige Uganda. Dette er et overveiende jordbrukssamfunn, og kvinner mangler kort sagt tiltrengt ”manpower” til å drive jorda effektivt. Resultatet blir at barna må jobbe langt hardere enn andre barn, samtidig som de opplever større fattigdom.
I mange tilfeller settes også barna til å jobbe hos andre, for å sikre familiens inntekt, forteller Oleke.
– Blant disse kvinnelige omsorgspersonene blir barnearbeid gjerne sett på som noe positivt, som en forberedelse til det harde livet som venter.
Utdanning gir håp
Christopher Oleke ble i 2002 tatt opp på doktorgradsprogrammet ved Senter for internasjonal helse ved UiB. Han er ansatt ved helsedepartementet i Uganda, og mener at erfaringer fra doktorarbeidet vil kunne gi konkrete utslag når han nå returnerer til Uganda. Hovedfokuset må ligge på utdanning, understreker han. Uganda innførte gratis barneskole i 1997, og til neste år innføres også gratis ungdomsskole.
– Generelt har gratis utdanning vært til hjelp for de foreldreløse. Men det er et faktum at foreldreløse oftere dropper ut enn andre unger. Så det som nå trengs, er en god strategi for å holde dem på skolebenken lengst mulig. Vi vet at barn med utdanning fungerer bedre enn barn uten, på individuelt nivå og uavhengig om de siden får jobb eller ikke. Fattigdom vil vi ha lenge, utdanning er det eneste glimt av håp for framtiden. Uten utdanning opplever disse barna et dobbelt tap: først foreldre, så framtidshåp, understreker Oleke.
Trenger koordinering
Samarbeid og koordinering er avgjørende i arbeidet med å optimalisere oppvekstvilkårene for foreldreløse, ifølge Oleke.
– Ulike spillere må bidra hver på sin måte: omsorgsarbeiderne, regjering, organisasjoner. De internasjonale organisasjonene er der, viljen er der, så utfordringen er å koordinere disse kreftene slik at man oppnår det man ønsker. Dette gjelder både i arbeidet med å bedre kårene for foreldreløse barn og i bekjempelsen av HIV/Aids, avslutter Christopher Oleke.