Foreslår å kutte 440 parkerings-plasser og innføre brukerbetaling

Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm og eiendomsdirektør Even Berge er to voksne karer som har begynt å reise kollektivt til jobb etter mange år bak rattet i egen bil.

— Jeg har månedskort på bybanen, sier Bernstrøm.

Nå må flere gjøre som dem. I saken «Klimanøytralt UiB – ambisjoner og tiltak», som skal opp i universitetsstyret torsdag, er reduksjon i antall parkeringsplasser et av tiltakene som er listet opp for å kutte klimautslippene.

Bare for elbiler

I 2011 ble 30 prosent av parkeringsplassene ved UiB kuttet. Da begynte eiendomsdirektør Berge å reise kollektivt. Nå er det igjen 740 plasser. Frem til 2025 skal tallet reduserer til omlag 300.

— Brorparten av disse er utenfor Nygårdshøyden. Vi har blant annet parkeringshus under odontologibygget, 158 plasser i Haukelandsbakken og noe ved Overlege Danielsens hus, forklarer Berge.

I sentrum er det et parkeringsanlegg i Dokkeveien. Dette skal avvikles. Det samme skjer med halvparten av plassene i odontologibygget, og i Haukelandsbakken skal det bygges protonanlegg.

— I odontologibygget vil de fleste plassene være for pasienter. Generelt er det også slik at noen vil ha behov for arbeidsbiler, sier Berge.

Universitetsdirektør Bernstrøm sier at de plassene som vil være igjen, først og fremst vil være for tjenestebiler, studenter som har særskilt behov for parkering og pasientparkering.

— De plassene som blir igjen etter at disse er fordelt, vil bare være for elbiler, sier Bernstrøm.

I sakspapirene ligger det også inne forslag om at man skal måtte betale for å betale på en UiB-plass. Berge sier at hvor mye ikke er utredet ennå.

— Jeg tror ikke det er andre arbeidsgivere som tilbyr gratis parkering i Bergen sentrum. Å innføre betaling handler ikke om å tjene penger, men om et miljøaspekt, sier han.

Frem til nå har de ulike enhetene hatt reserverte parkeringsplasser. Dette blir det også etter planen slutt på.

Ti prosent kutt i året

Klima har vært høgt på agendaen i akademia det siste året. Universitetsstyret ved UiB har flere ganger diskutert hvordan UiB kan bli klimanøytralt. Torsdag får de presentert et klimaregnskap, ambisjonsnivå for arbeidet med klimanøytralt UiB, forslag til reisepolicy og klimafond, samt andre viktige tiltak og virkemidler for å realisere målsettingen om klimanøytralt UiB. Styret er bedt om å vedta en reisepolicy og å opprette et klimafond.

Klimaregnskapet viser at UiB har et årlig utslipp på 54 500 tonn CO2-ekvivalenter. Det største utslippet er knyttet til kjøp av varer og tjenester, med reiser på andreplass. UiB har som mål å bli klimanøytralt innen 2030. Det betyr at CO2-utslipp må kuttes med 89 prosent de kommende ti årene. Utslipp fra reiser skal halveres innen 2025 gjennom årlige kutt på ti prosent.

Ikke seminar i utlandet

Reisepolicyen inneholder en reiseplanlegger, veiledende retningslinjer for flyreiser og en hjem-jobb-hjem-del.

Les også:

Forsket på oljeleting i 35 år. Nå har han ikke samvittighet til å fortsette.

I de veiledende retningslinjene heter det blant annet at interne møter og seminar skal være kortreiste, og at man må unngå å legge interne møter og seminar til steder man må fly til. I fjor skrev På Høyden en sak om at flere avdelinger la seminar til utlandet. Dette blir det slutt på, sier Bernstrøm.

— Det skal være helt spesielle grunner til at man skal kunne reise til utlandet for slike ting. Det kan være dersom man jobber med internasjonalt arbeid og skal på en europeisk kongress.

— Men seminar av typen «vi reiser et sted og ser hvordan de jobber der» vil ikke være tillatt?

— Nei, vi strammer til. Enkeltpersoner kan gjøre det, men ikke hele avdelinger.

Bernstrøm sier at reisepolicy-dokumentet inneholder en sjekkliste som skal følges. Det må alle forholde seg til.

I sakspapirene er følgende listet opp som prioriterte reiser:

• Nødvendige faglige reiser for datainnsamling
• Samarbeidsprosjekter hvor møter ikke kan gjennomføres på video e.l.
• Presentasjoner på konferanser
• Reiser for å ivareta UiBs interesser på ulike nivå (f.eks. møter med KD, forhandlinger, strategimøter)

For alle reiser blir man bedt om å benytte en reiseplanlegger, der første punkt er: Er denne reisen faktisk nødvendig.

Et annet tiltak som ifølge sakspapirene var diskutert, var å pålegge ansatte å ta tog mellom Oslo og Bergen. Det vil si at man måtte ha en svært god grunn for å kunne benytte fly på denne strekningen. Men i sakspapirene kommer det frem at dette foreløpig ikke vil bli foreslått – så lenge kapasiteten på strekningen, særlig når det gjelder sovevogner, er som den er.

Må betale

Dersom de ansatte reiser mindre enn før, vil dette kunne frigjøre økonomiske ressurser. Disse pengene skal kunne brukes til å opprette et klimafond. Studenter og ansatte skal kunne søke om midler for å finansiere prosjekter som vil redusere UiBs klimafotavtrykk. Dette fondet må man også bidra til dersom man ikke når målene om kutt. De enhetene som ikke klarer et årlig kutt på 10 prosent sammenlignet med fjorårets reiser, bil måtte betale et mellomlegg inn til klimafondet. Forslaget er satt til 20 000 kroner per tonn CO2e.

— Vi begynner med å se de store enhetene, som fakultet, under ett, sier Bernstrøm.

I saksfremstillingen er det også listet opp flere tiltak som kan gi et grønnere UiB: En intern variant av finn.no, mindre matsvinn gjennom samarbeid med Sammen og gjenbruksuke. Det blir også pekt på intern gjenbruk av møbler.

— Bernstrøm, hva tror du reaksjonene på forslagene blir?

— Det er ikke så lett å si. Noen mener nok vi er for lite ambisiøse, andre kommer til å mene det motsatte.