Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Et utvalg har vurdert habilitet og kvalitet i Forskningsrådets søknadsbehandling og legger frem en rekke forslag til forbedringer.
I rapporten som ble lagt frem i dag, fredag 13. februar, anmoder Utvalget Forskningsrådet om å vurdere tydeligere skiller mellom strategiske og operative funksjoner og mellom representativitet og vitenskapelig eksellens. Utvalget foreslår også vurdert økt bruk av vararepresentanter, begrensede funksjonsperioder, departementenes representasjon i Rådets organer og formene for departementsstyring, samt mer systematisk bruk av sakkyndige. Det går frem i en presentasjon på Forskningsrådets nettsider.
- Et skarpere skille mellom de programstrategiske funksjonene og søknadsbehandlingsfunksjonen. kan være et bidrag til å opprettholde en ordning hvor de som har kompetanse på et fagfelt kan være med på å utforme strategien, samtidig som selve søknadene kan behandles av for eksempel et kollegialt organ som ikke har partsinteresser, uttaler Forskningsrådets adm.dir. Christian Hambro, som understreker at utvalget ledet av professor Eivind Smith har laget en grundig og interessant rapport.
Utvalget går inn for at noen av de interne reglene om habilitet i Forskningsrådet som går lenger enn det som er nødvendig etter forvaltningsloven, bør begrenses eller fjernes, og det bør ikke innføres «firkantede» regler om inhabilitet som følge av eierskap m.v. Forslagene innebærer at habilitet i noe større grad enn i dag må bedømmes skjønnsmessig ut fra forholdene i den enkelte sak. Til støtte i dette arbeidet bør det utarbeides en liste over momenter som ofte dukker opp i habilitetssaker. Listen bør ikke gis regelform, og Forskningsrådet må settes i stand til å vurdere de stadig skiftende forhold i den enkelte sak under ett.
- Firkantede habilitetsregler kan virke mot sin hensikt. Forskningsrådet bør ta utgangspunkt i at tillitsvalgte og ansatte må settes i stand til å behandle habilitetssaker på en tilfredsstillende måte basert på skjønn, sier professor Eivind Smith.
Utvalget gjennomgår en rekke organisatoriske grep som gjør det mulig å ivareta habiliteten uten at hensynet til saksbehandlingens kvalitet blir satt utilbørlig til side (personer som stadig vil bli inhabile bør ikke benyttes, utenlandske sakkyndige, trekke søkerne med i prosessen, inndeling av søknadene i grupper eller puljer, bevilgning direkte til et fagmiljø m.v.).