Veldig high tech er det kanskje ikke, men ved opptakskontoret i Christies gate mener man at man kommer langt med lupe og ultrafiolett lys i å avdekke falske vitnemål.
10-prosentsjekken
Hans Eivind Dalsbø og Sigrid Jangaard Strand tar imot det tilfeldige utvalget på 10 prosent som hvert år trekkes opp av hatten fra årets Samordna opptak, og som får beskjed om å framvise originalpapirene for verifisering hos UiB. I en tid med elektroniske vitnemål for norske læresteder, blir det færre og færre av papirvitnemålene. De fleste studentene kan vente i gangen i de få minuttene det tar å sette vitnemålet under lupen. Er Dalsbø og Jangaard Strand i tvil, holder de igjen dokumentet. I fjor var det ingen såkalte <<avvik>> blant det 10 prosent store utvalget. Siste politianmeldelse ble levert i 2013. Om en student ikke dukker opp, etter purring, kan det settes i verk utestengningsreaksjon, ifølge Dalsbø.
Han har jobbet syv år med opptak og sett noen tusen vitnemål, men noen formell spesialkompetanse har han ikke.
– Det handler mest om rutine.
UiB mangler institusjonelt ansvar
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er bekymret for bruken av falske akademiske papirer ved opptak til studier og ved ansettelser. (Se faktaboks). Nå tar UiB grep for å styrke kontrollen.
UiB-rapporten om såkalt verifisering av vitnemål og andre originaldokumenter understreker at UiB <<ikke har tatt et institusjonelt ansvar>> for ekthetskontroll av vitnemål, attester og andre, formelle dokumenter som gir studieplass, ph.d.-opptak eller ansettelse ved UiB.
Verifiseringsprosjektet avdekket dette under gjennomgangen ved fakultetene. Det finnes ikke en felles standard eller rutine for å sjekke papirer ved UiB
- Fakultetene har svært ulik kompetanse og erfaring
- Arbeidet er veldig personavhengig
- Kompetansen er fragmentert
- Det finnes ingen kompetanse på ekthetskontroll ved ansettelser
At det ikke finnes et felles system for arbeidet, gir grunn til å anta at det i tillegg foregår mye dobbelt- og trippelarbeid – ved at samme utdanninger sjekkes gjentatte ganger på ulike enheter i organisasjonen. Det kan ligge et betydelig effektiviseringspotensial i å samle ansvaret for dokumentsjekk på ett sted. Panelet som har hatt ansvaret for å utarbeide rapporten, ledet av Elisabeth Muller Lysebo, foreslår å legge ansvaret til Studieadministrativ avdeling, som har best kompetanse på dette i dag.
Liten kontroll ved ansettelser
Personalseksjonene på fakultetene melder om stor usikkerhet i møte med papirer fra utenlandske utdanningssteder. Regelverket sier heller ingenting om hva man kan gjøre hvis søkeren ikke kan eller vil framvise originaler når UiB ber om det.
- Papirer fra ph.d.-søkere kontrolleres <<sporadisk og heller overfladisk>>
- Søkere til teknisk-administrative jobber skal fremvise originaler, men intervjusituasjonen gir ikke rom for <<reell kontroll av ektheten>>
- For vitenskapelige stilling <<blir originale dokumenter som regel ikke etterspurt>>
Er det lett å lure UiB?
– Nei, det vil jeg ikke si, sier Muller Lysebo.
Hun er ikke særlig overrasket over funnene. Hun var klar over at det ikke fantes en felles struktur for arbeidet på UiB.
– Men vi ser at fakultetene ønsker en større grad av mer profesjonalisering på feltet.
Ikke ekthetskontroll på fakultetene
Ekthetskontrollen skal sjekke papirkvalitet, signaturer, vannmerker, 3D-merker og lignende. Dette er omfattende arbeid tatt i betraktning hvor mange dokumenter det kan dreie seg om, som krever lite spesialutstyr, men mest kompetanse. Ekthetkontrollen foretas kun sentralt ved Studieadministrativ avdeling (SA).
– Vi vet at det er mulig å kjøpe alle slags dokumenter, og vi vet at det er blitt stadig enklere å kjøpe vitnemål, sier Muller Lysebo.
I prinsippet, skal alle tilfeller av oppdaget dokumentfalsk politianmeldes. Denne utredningen har ikke spurt etter konkrete saker, ifølge Muller Lysebo.
Det er først og fremst det internasjonale bildet som har foranlediget rapporten – med mer student-utveksling og ansettelser over landegrensene.
3-4000 dokumenter årlig
<<Et grovt tallestimat>> sier at det årlig sjekkes mellom 3-4000 dokumenter årlig. Det gjelder for studentutveksling, gradsstudier, doktorgradsopptak og ansettelser. Opptak til bachelor og profesjonsstudiene skjer gjennom Samordna opptak, mens i forbindelse med det internasjonale gradsopptak, validerer SA rundt 2000 søkere. 75 personer med utenlandsk dokumentasjon ble tatt opp på ett av UiBs ph.d-programmer i 2013, forteller rapporten, mens 150 med utenlandsk utdanning ble ansatt i vitenskapelige stillinger.
Omdømmerisiko
Risikoen er selvsagt at juks kan forekomme. Risikoen er størst ved ph.d-opptak og ansettelser. Men i det større bildet, er risikoen for omdømmetap for institusjonen betydelig, merker panelet seg.
Panelet har spurt NTNU, UiA, UiO og UiT om deres rutiner. Kun NTNU har en sentral enhet for valideringsarbeid.
