Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Norske elever vil ha spansk. Behovet for kompetente spansklærere er enormt, og ved UiB starter man nå opp et spesielt tilrettelagt kurs for å få opp kompetansen.
Kunnskapsløftet, den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring, innføres neste høst, med blant annet obligatorisk andre fremmedspråk på ungdomstrinnet. Tradisjonelt har norske skoler stort sett kunnet tilby fransk og/eller tysk – men dagens elever vil ha spansk. Åse Johnsen, førsteamanuensis og seksjonsleder ved Spansk språk og latinamerikastudier ved Romansk institutt, er faglig koordinator for studiet. Hun understreker at dette er et spesialkurs med fokus på fagdidaktikk og formidling.
Behovet for kompetente spansklærere er enormt, og det er bakgrunnen for UiBs spesialutviklede studietilbud for spansklærere, som startet i forrige uke med rundt 70 deltakere: Nettspansk for lærere.
– Fylkesmannen har hatt koordineringsansvaret og har kartlagt behovet i kommunen, og SEVU har i samarbeid med Romansk institutt utviklet tilbud på bakgrunn av behovsundersøkelsen. Vi tar utfordringene rundt Kunnskapsløftet seriøst, understreker Knut Olav Aslaksen, underdirektør ved SEVU (Senter for etter- og videreutdanning).
Kurset gir 75 studiepoeng, og består av et begynnerkurs og et årsstudium, og går over to år. Undervisningen er til en stor del nettbasert, og der har UiB gode erfaringer.
– UiB er en foregangsinstitusjon når det gjelder nettlæring innen språkfag. Siden 2002 har vi tilbydd nettlæring i spansk, fransk og tysk, så vi har utviklet høy kompetanse på dette feltet, forteller Aslaksen.
Fokus på formidling
– Vi har erfaring når det gjelder nettlæring, men det spesielle ved dette nye kurset er at studentene i neste omgang skal gjøre lærdommen om til anvendt språkfag. Dette er et spesialkurs med et helt klart praktisk aspekt, med fokus på videreformidling. Det innebærer en spesiell utfordring for oss.
At spanskinteressen er formidabel her til lands, ser Johnsen i sammenheng med den generelle globaliseringen.
– Det er ganske mange flere som snakker spansk her i verden, enn fransk og tysk. Men i den norske skolen har spansk i grunnen vært lite synlig. Fransk og tysk har man som elev stort sett kunne velge; at spansk nå kommer mer og mer inn, handler om økende etterspørsel.
Aslaksen understreker at det er flott at interessen for spansk er økende, samtidig som han er bekymret for rekrutteringen til andre språkfag.
– I dag er interessen for tysk minimal. Også fransk er i tilbakegang. Det ser ikke ut til å være samsvar mellom registrert behov i skolen og faktisk interesse blant lærere. Dette er bekymringsfullt.
– Vi ser at norske skoleelever ikke trenger noen spesiell motivering for å velge spansk. Men kanskje man skulle vurdere å satse på motiverende tiltak for andre språks vedkommende, ikke minst tysk, avrunder Åse Johnsen.