Satsing på norskundervisning for minoritetsgrupper har ført til økt etterspørsel etter kvalifiserte andrespråkslærere. Krav til kompetanse er i dag ikke lovregulert, men endringer i loven om rett og plikt til opplæring, samt obligatoriske prøver i norsk, har ført til at flere nå understreker behovet for faglig tyngde.
Alt på nett
Det gjenspeiles også i interessen for PRISME-studiet ved UiB, som skal gi andrespråkslærere denne kompetansen. De siste årene har studiet hatt over 200 søkere til rundt 100 studieplasser. Kari Tenfjord, professor i norsk som andrespråk, var med fra starten av i 1999 – først med pilotprosjekt i form av sommerkurs, før det den gang teknologisk særegne studiet ble startet for fullt.
– Da vi startet var det stor etterspørsel etter videreutdanning, og få lærere som fikk det. Avgjørelsen om å gjøre studiet fullstendig nettbasert møtte mye motstand, og vi fikk høre at «lærere kan ikke bruke internett». Men vi ville ikke at geografisk tilhørighet skulle utelukke noen, sier Tenfjord.
Populært
Nå har studiet blitt evaluert i en rapport fra Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (Vox), der det kommer fram at tilfredsheten blant studenter fra skoleåret 2010/2011 er svært høy. 95 prosent av deltakerne som svarte på undersøkelsen vil anbefale studiet til andre, og gjennomføringsprosenten ligger rundt 90 prosent.
Strukturert kurs
Pensum til studiet ble produsert etter en «mobilisering av gode kolleger fra hele landet», men Universitetet i Bergen bestemte malen og den pedagogiske tenkningen. Det er spesielt organiseringen av studiet som får mye av æren for de gode resultatene i den nye rapporten.
– Den pedagogiske filosofien for studiet bygger på en veldig stram struktur, der hele opplegget styres grundig fra lærersiden. Deltakerne har frihet på grunn av de teknologiske løsningene, men vet hva som skal gjøres fra uke til uke til uke, og det er obligatoriske aktiviteter. Vi ønsker at de med arbeid på siden skal komme i mål og unngå skippertak, sier førsteamanuensis Jon Erik Hagen, faglig ansvarlig for studiet gjennom flere år.
Utenfraperspektiv
Da prosjektet ble startet opp på slutten av 90-tallet hørtes det ifølge Hagen skrik om hjelp fra lærere som ønsket faglig forankring i møtet med nye utfordringer.
– Morsmålsfaget norsk er noe annet enn norsk som andrespråk. Skal man undervise i norsk som andrespråk trengs et innblikk i utenfraperspektivet, og den kompetansen følte vi sterkt at lærerne etterspurte.
