– Plattformen er god på det retoriske. Den fremhever betydningen av utdanning, forskning og innovasjon. Når det kommer til praksis blir det hele straks mindre konkret, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet til På Høyden.
Langtidsplan og forskningsfond mangler
Han mener det er underlig at den bebudede langtidsplanen for forskning ikke ser ut til å være tatt med i Regjeringsplattformen til den nye Solbergregjeringen.
– Det var en bred politisk enighet om dette, og mange har investert fornuftig tenkning omkring dette. Jeg mener det er rart at de velger å abdisere på dette punktet.
Da statsbudsjett for 2013 ble behandlet, fremmet Venstre, KrF, Høyre og FrP et samlet forslag om å gjenopprette et forskningsfond på 100 milliarder kroner. Fondet ville ha en årlig avkastning tilsvarende 4 prosent, øremerket til forskningsformål over statsbudsjettet.
Men enigheten rundt Forskingsfondet da partiene var i opposisjon, munnet ikke ut i et konkret punkt i Regjeringsplattformen. Dette skuffer Petter Aaslestad.
– Nå har de sjansen, men de benytter seg ikke av den.
Ingen begeistring
– I plattformen står det at regjeringen vil arbeide for, og stimulere til, økt internasjonalisering av forskningen, eksempelvis gjennom deltakelse i EUs rammeprogrammer. Hva er ditt råd til hvordan regjeringen konkret kan arbeide for dette?
– Den første og nærliggende store satsingen er å realisere Horizon 2020. Vi må kunne levere gode søknader inn her. Da må det også satses.
– Regjeringen sier de vil styrke innsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030. Er dette tilstrekkelig ambisiøst, eller burde treprosentsmålet være nærmere i tid?
– Det har vært en diskusjon om 2020 eller 2030 skulle være tallet. 2030 er langt fram i tid. For at jeg skulle la meg begeistre, skulle jeg gjerne sett noen mer konkrete delmål, sier Petter Aaslestad.
Vagstad: Fine ord, lite penger
Også Steinar Vagstad, leder for Forskerforbundet ved UiB, mener at erklæringen er lite konkret.
– Jeg ser jo blant annet at samferdsel har fått et eget fond. Det kan se ut som om forskning blir prioritert med fine ord, mens samferdsel blir prioritert med penger, sier Steinar Vagstad.
– Det blir jo ellers interessant å se hvordan de har tenkt å få inntekter og utgifter til å gå sammen, legger professoren i samfunnsøkonomi til.
Uenighet innad?
Han mener det er lite i erklæringen som universitetene har grunn til å være glade for.
– Erklæringen sier lite om kultur og kulturpolitikk, og det henger jo også sammen med universitetenes rolle.
Vagstad sier at man kan spekulere i det som er med og ikke med i erklæringen.
– Er det ikke med fordi man ikke vil ha det med, eller er det ikke med fordi partiene ikke klarte å bli enige? Dersom det siste er svaret, er det kanskje håp om at det kan komme inn senere. Jeg vil nok tro at små HF-fag har mer støtte i Stortinget enn hos Høyre og Frp.
Steinar Vagstad sitter i Duckert-utvalget. Hva som skjer med det, vet han ikke.
– Vi er innkalt til oppstartmøte 21. oktober.
