Forsker for å stanse TB-bomben
Det blir stadig flere tuberkulosepasienter med multiresistente TB-basiller. Forskere jobber nå intenst med å kartlegge de genetiske endringene som kan ligge bak enkelte bakteriestammers økte evne til å framkalle sykdom og motstå behandling.
Tuberkulose, som skyldes Mycobacterium tuberculosis (Mtb), dreper flere mennesker enn noen annen infeksjonssykdom. Av de to milliarder mennesker som er infisert blir åtte millioner syke med tuberkulose hvert år og av disse dør 1.8 millioner.
Sykdommen lå lenge i dvale, men på 80-tallet fikk man en oppblomstring av TB i Sørøst-Asia og deler av Afrika. Epidemien har nå også spredd seg til Øst-Europa og WHO betegner situasjonen som en global krise. Fremmarsjen kobles blant annet til lav levestandard og omfanget av HIV epidemien, men også til genetiske endringer i bakteriestammene.
- Risikoen for å bli i syk og dø øker betydelig dersom man også har HIV infeksjon. Tuberkulose er nå den største dødsårsaken blant hivsmittede, sier professor Harleen Grewal ved Gades institutt.
Denne uken deltar hun på en internasjonal mikrobiologikonferanse som er viet temaet “Kampen mot infeksjonssykdommer”. Foruten å belyse problemet med utvikling av resistens mot eksisterende medikamenter, skal man på konferansen i Bergen blant annet se på globale luftveisinfeksjoner som influensa og SARS, samt infeksjon av fisk.
Multidrug-resistens
Tidlig diagnose og effektiv behandling er de viktigste midlene i kampen mot TB. Dette reduserer ikke bare dødeligheten, men også spredningen - forutsetningen er at behandlingen gjennomføres i stor skala og med effektive antituberkuløse midler.
I dag behandles TB med en cocktail av medisiner som består av isoniazid, rifampicin, pyrazinamide og ethambutol, men i mange deler av verden, ikke minst blant de HIV infiserte TB pasientene, ser man nå en betydelig større forekomst av “Multidrug-resistant” tuberkulose (MDR-TB). Definisjonen på multiresistens er at tuberkulosebasillene er resistente mot både isoniazid og rifampicin, men mange av disse bakteriene er også resistente mot andre antituberkulosemidler.
Professor Harleen Grewal har for tiden forskningsopphold i Sør-Afrika, et land hun har hatt utstrakt samarbeid med i TB-studier. Hun har også etablert forskningssamarbeid med India og Myanmar.
- Våre studier i Myanmar viser at MDR-TB er vanlig og at slike livsfarlige infeksjoner er mye mer utbredd blant pasienter som kommer til behandling etter å ha vært behandlet tidligere, enn de som kommer til behandling første gang, forteller Grewal, som også viser til et samarbeidsprosjekt med MRC, Pretoria, Sør-Afrika.
- Der har vi vist at en stor andel av Sør-Afrikanske multiresistente Mtb stammer også er resistente mot pyrazinamide. Dette er særlig bekymringsfullt siden pyrazinamide ikke bare brukes i primærbehandling av TB, men også som hjørnestein i behandling av pasienter med multiresistente Mtb.
Beijing-genotypen spesielt hissig
Harleen Grewal og hennes forskerkolleger har blant annet foretatt genetiske analyser og sett på variasjon i bakteriens genmateriale. Variasjonen i Mtb sitt genmateriale er begrenset, men kan gi store utslag i bakteriens funksjon, inkludert i dens evne til å motstå antibakterielle midler (resistens), dens evne til å spre seg og til å forårsake alvorlig sykdom.
Grewal forteller at det finnes visse genotyper som ser ut til å være spesielt sykdomsframkallende, som kan spre seg spesielt raskt og som oftere er resistente enn andre. Her er særlig stammer som hører til den såkalte Beijing-genotypen av spesiell interesse. De ble først oppdaget i Beijing-området, men har nå spredd seg til store deler av verden.
- Våre studier viser at disse stammene har variasjoner i sitt genom. Noen av disse er ikke beskrevet tidligere. Om disse endringene bidrar til deres spesielle evne til å framkalle sykdom eller til deres resistensmønster er enda ikke kjent, sier hun.
Sink og vitamin A
I tillegg til å bidra med å kartlegge forekomsten av infeksjoner med resistente Mtb, og ved å beskrive genetiske endringer som kan ligge bak, er Grewal opptatt av å se på andre tiltak som kan ha betydning for sykdomsutviklingen. I Sør-Afrika er de blant annet i gang med kliniske forsøk for å måle effekten av tilskudd av mikronæringsstoffer, inkludert sink og vitamin A. Studier viser at dette har en betydning for immunsystemet og at tilskudd av disse næringsstoffene kan gjøre at man hurtigere blir frisk.
- Vi holder nå på å måle hvilken innvirkning disse mikronæringsstoffene har på behandlingseffekten av antituberkulosemedikamenter. Slike studier kan bidra til å bedre effekten av TB behandling og dermed til å redusere spredningen av sykdommen, sier Grewal, som kommer til Bergen for å holde sitt innlegg onsdag 28. september.
Konferansen, som varer i to dager, samler rundt 150 deltagere, først og fremst fra Norge og Storbritannia. Flere foredragsholdere fra UiB er Dr. Arvid Nilsen som skal snakke om seksuelt overførte sykdommer, professor Lars R. Haaheim som forsker på influensa og Dr. Bjørn Krossøy og Dr. Vidar Aspehaug som tar for seg virussykdommer hos fisk.