Før sommeren kom svaret på søknaden om å få midler fra Marie Curie Career Integration Grants. Yael Harlaps prosjekt hadde fått en stor tommel opp: Juryen hadde gitt søknaden 5 poeng av 5 mulige på «impact». De vurderte altså prosjektet hun søkte midler til som svært viktig og relevant. Og med potensielt vidtrekkende konsekvenser.
– Jeg vil studere hvordan hudfarge og etnisk opprinnelse virker inn på studenters og de ansattes identitet og følelse av tilhørighet på UiB, sier førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk Yael Harlap til På Høyden.
Rase = rasist?
I prosjektet, kalt «Race, identity, exclusion og belonging in higher education: Personal narratives and classroom discourse», vil hun intervjue ansatte og studenter om hvordan de selv opplever universitetet som arbeidsplass og studiested.
– Norge mangler et passende språk for å snakke om dette på en meningsfull måte. Mange tenker at det å snakke om «rase» er å være «rasist». Jeg ser på dette fra en annen vinkel: Hvis rasisme finnes i samfunnet, hvordan kan vi da håndtere det hvis vi ikke har en måte å snakke om det på? Selv om «Rase» ikke er et meningsfullt biologisk begrep, som vi alle vet, har begrepet bidratt til å forandre vår verden og er en del av vår sosiale virkelighet. Til og med i Norge.
Språket strekker ikke til
Stillheten og språkløsheten var den første utfordringen Yael Harlap vil møte når hun starter på prosjektet. Hvordan kan man snakke om integrering og rasisme? Hvordan kan vi diskutere det vi mangler dekkende og uladede ord for?
– En studie viser at 9 av 10 nordmenn bruker ordet «innvandrer» for å betegne menneske som ikke er hvite. Her inkluderes ikke svensker, dansker, og heller ikke jeg, som hvit, iraelsk kanadier. Få tenker «innvandrer» når de ser meg på gata. Men jeg blir trolig sett på som annerledes, og sikkert det man på godt norsk kaller «unorsk», sier hun.
– Å kategorisere mennesker har dyptgående sosiale konsekvenser. Holdninger, meninger, tanker: Dette flyter rundt i hodene våre og i rommet rundt oss. Hva sier vi når vi snakker om rase? Hva sier vi ikke? Mye av dette skjer i det stille, legger Yael Harlap til.
Førsteamanuensis Yael Harlap får 186 000 kroner i året for å sette egen arbeidsplass under lupa. – Jeg vil at dette skal engasjere, og at det vil generere debatt, sier Yael Harlap. (Foto: Ida Bergstrøm)
Taus kategorisering
Yael Harlap forklarer at tidligere forskning har vist at når man snakker om rase og rasialisering, altså det å kategorisere andre mennesker i grupper med utgangspunkt i antatt medfødte egenskaper, ser man at det ofte gjemmes under andre ord, som immigrasjon, religion og nasjon.
– Jeg vil finne ut hvordan rase og rasialisering manifesterer seg i språket. Hvis det viser seg at det er systematiske mønstre av ekskludering, isolering og så videre, vil trenge et språk og et begrepsapparat for å snakke om – og endre disse mønstrene til det bedre.
Yael Harlap forklarer begrepet «rasialisering» nærmere. Hun hevder at alle blir på et vis rasialiserte. Men noen mennesker blir satt i en kategori som er usynlig, ettesom den går i ett med normen. I Europa kan «hvithet» være en slik usynlig rasialisering. Andre blir satt i markerte kategorier, altså i grupper som skiller seg fra normen.
– De ulike kategoriene har ulik status. Hvite rasialiseres inn i posisjoner av relativ makt, hvor deres etniske tilhørighet enkelt kan bli ignorert eller glemt, sier Yael Harlap.
Oppmuntret
I oktober i fjor startet Yael Harlap ved Instutt for pedagogikk ved UiB. Hun kom fra en stilling ved University of British Columbia i Canada, hvor hun var Faculty Associate ved Centre for Teaching, Learning and Technology. Litt av æren for at hun fikk prosjektmidlene gir hun til kollegaene på instituttet.
– Søknadsperioden var smertefull. Jeg sov lite og jobbet ekstremt mye. Men kan jeg gjøre dette på tre uker, er det ingen tvil om at andre kan gjøre dette. Jeg har hele veien blitt oppmuntret og støttet av de rundt meg. Jeg er også utrolig fornøyd med å få arbeide på UiB. Å få dette stipendet er kirsebæret på kaka, sier Yael Harlap.
Påvirke debatten
Stipendet er på 25 000 euro i året, og vil finansiere forskningsprosjektet som skal gå over tre og et halvt år. Dette er et stipend som skal bidra til å få fart på karrieren til forskere som arbeider i et annet europeisk land. Tanken er at støtte til etablering som forsker skal virke integrerende.
I studien vil Yael Harlap analysere klasseromsdiskursen i flere universitetskurs. Hun vil også samle inn og analysere livshistorier fra personer som på ulikt vis er tilknyttet universitetet; både studenter, vitenskapelig ansatte, personer i administrasjonen og i den tekniske avdelingen.
– Universitetet er viktig fordi ideer som utvikles her har innflytelse på resten av samfunnet. Både studenter og professorer spiller en viktig rolle i samfunnsdebatten og den offentlige samtalen. Jeg håper og tror at UiB vil ha nytte av prosjektet. Studien kan påvirke hvordan vi er på oss selv som samfunn. Og hvis det trengs, håper jeg den kan åpne for forbedringer av både politikk og praksis.