Hilde Danielsen og Tone Hellesund på Rokkansenteret starter i høst opp et nytt forskningsprosjekt om samlivskurs.
- Vi skal undersøke tre typer samlivskurs og se på hvilke normer de bygger på. Vi skal analysere kursoppleggene og intervjue heterofile par om deres erfaringer med disse kursene. Vi kommer ikke til å se på hva slags virkning kursene har, men heller analysere de verdier og forestillinger som disse kursene representerer, sier Danielsen som er initiativtaker til prosjektet som er støttet av Norges Forskningsråd sitt kjønnsforskningsprogram.
Prosjektet starter opp i november og har en tidsramme på to år.
Emosjonell kapital
Danielsen mener samlivskursene er interessante fordi de sier noe om hvordan intime relasjoner blir diskutert i offentligheten.
- Samlivskursene viser at intime relasjoner også har offentlig interesse, og denne viljen til å diskutere slike forhold i det offentlige rom sier igjen noe om kulturelle normer og forestillinger i endring.
Barne- og Familiedepartementet har vedtatt at de skal tilby gratis samlivskurs til alle par som har fått sitt første barn sammen, og halvparten av landets kommuner kommer til å gjennomføre slike kurs allerede nå i høst. Det offentlige kaller dette for ”forebyggende helsearbeid”. I dag tilbyr både staten, ideelle organisasjoner og private bedrifter samlivskurs.
- Alle disse aktørene tilbyr det vi kan kalle en emosjonell kapital knyttet til forståelsen av intimitet, kjærlighet og arbeidsdeling i parforhold. Det har blitt etablert en større refleksjon rundt samlivsspørsmål de siste årene. Det kan vi også se på veksten i samlivsspalter i avisene og det faktum at sexologene har fått en stadig større bit av medias søkelys, sier hun.
Danielsen ser også at samlivskursene har blitt stadig mer utbredt.
- Disse kursene produserer normalitet ved at de gir innføringer i typiske konflikter i parforhold, og lanserer løsninger på problemer. I dette prosjektet har vi valgt å fokusere på heterofile par, fordi vi ønsker å knytte dette opp mot normalitetsbegrepet. Ofte brukes outcasts og minoriteter for å diskutere det normale, men jeg synes det i tillegg er interessant å se på det som faktisk regnes som normalt. Slik kan man få øye på mangfoldet og variasjonen innenfor den forestilte normaliteten.
Individuell og offentlig meningsdanning
Danielsen og Hellesund vil ha et kulturfaglig perspektiv i sin forskning, og se på hva dette kan fortelle om parforhold, kjønn og likestilling.
- Samlivskursene kan også si noe om forholdet mellom individuell og offentlig meningsdanning, sier Danielsen, som er etnolog og som også leverer doktorgradsavhandlingen sin denne høsten. Den handler om foreldreskap i byer og hvordan foreldre organiserer hverdagen for barna sine.