I fjor sommer leverte en student ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (Teknat) ved Universitetet i Stavanger masteroppgaven sin. Få måneder senere oppdaget studenten at veilederen hadde brukt deler av masteroppgaven og publisert den under sitt eget navn. Han hadde også presentert deler av oppgaven på en internasjonal konferanse, også dette uten å vise til oppgaven, skriver Studentmediene i Stavanger.
Studenten tok straks kontakt med Universitetet.
– Dette er et brudd på lover og forskningsetiske regler i forhold til publisering, sier Ole Ringdal, dekan ved Teknat.
Saken har vært oppe i det forskningsetiske utvalget ved UiS.
Helge Ole Bergesen, forskningsdirektør ved UiS, sier til VG at universitetet har mistanke om at forskeren kan ha plagiert studentarbeid også tidligere. Det var bakgrunnen for at et eksternt utvalg ble satt ned. Universitetsstyret ved UiS vedtok dette i fjor vår.
– Svært klanderverdig
Nå har utvalget konkludert med at forskeren har plagiert, skriver VG Nett. Førsteamanuensisen skal ha brukt stoff fra studenten som oppdaget plagieringen, men også fra tre andre.
Utvalget har sett på fem studentoppgaver, fem artikler og en felles publikasjon. De mener at fire av artiklene er plagiat.
«Undersøkelsesutvalget mener at tekst- og idélikheten i fire av fem tilfeller er så stor at fire publikasjoner må anses som plagiat i objektiv forstand, og dermed et alvorlig brudd med god vitenskapelig praksis i forskningsetikklovens forstand», heter det i rapporten.
Videre heter det at «utvalget legger til grunn at innklagedes handlemåte i forbindelse med de fire nevnte publikasjonene, uansett er svært klanderverdig og gir grunnlag for sterk bebreidelse, ved at handlemåten er et markert avvik fra god vitenskapelig praksis».
Johan Giertsen, professor ved Det juridiske fakultet ved UiB, ledet utvalget. Han ønsker ikke å kommentere rapporten.
– Arbeidet vårt er avsluttet, og rapporten sendt til Universitetet i Stavanger. Det vil ikke være rett av meg å kommentere den, sier Giertsen til På Høyden.
– La til eget stoff
Førsteamanuensisen selv har uttalt at manglende kildehenvisning skyldes uhell i en stresset arbeidshverdag, og at denne feilen ikke bør bedømmes like strengt som «vanlig studentfusk». Han har også ifølge rapporten, som På Høyden har fått, uttalt at han synes at måten et resultat fra studentoppgaver behandles på er annerledes fra forholdet i doktorgradsforskning.
Til VG Nett sier mannen at han har tatt deler av elevers arbeid og lagt til eget stoff.
– Dette er utelukkende brukt til utdanningsformål, sier han.
Granskingsutvalget er ikke enig. I rapporten skriver de at «han synes å legge til grunn at de forskningsetiske prinsippene varierer, ettersom det gjelder arbeider utført av studenter eller andre forskere. En eventuell slik oppfatning bygger på uvitenhet om innholdet av regelverket. For slike villfarelser er aktsomhetskravet strengere enn for villfarelser om faktiske forhold. Innklagede har ikke opplyst at han har foretatt seg noe for å få avklart om hans oppfatning er riktig, og som derved kunne tenkes å innebære at dette strenge aktsomhetskravet er innfridd».
Kan klage til departementet
Førsteamanuensisen har fortsatt i sin stilling mens det eksterne utvalget har arbeidet med saken. Det er nå ett år siden UiS forskningsutvalg slo fast at forskeren hadde plagiert fra en masteroppgave.
Helge Ole Bergesen sier til VG Nett at UiS ikke har sett noen grunn til å sanksjonere, og at de har avventet rapporten.
Gunnar Baustad, juridisk seniorrådgiver ved UiS, sier til VG at forskeren har klagerett til Kunnskapsdepartementet, og at det ikke blir aktuelt å vurdere eventuelle konsekvenser før klagefristen er ute eller etter at departementet har behandlet en eventuell klage.
