I en undersøkelse Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet kommer det frem at vitenskapelig ansatte i heltidsstillinger ved universiteter og høgskoler i Norge i 2010 jobbet i gjennomsnitt 47,6 timer per uke.
– Dette er ti timer mer enn avtalefestet arbeidstid for statsansatte og nesten åtte timer over den lovlige grensen nedfelt i Arbeidsmiljøloven, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet, i en pressemelding.
– Forskere «tvinges» slik sett til å bryte loven for å utføre det arbeidet de ikke får tid til å gjennomføre innenfor ordinær arbeidstid. Dette er en uholdbar situasjon for våre medlemmer, sier han.
Selvdisiplin
Bjarne Meidell, leder for Forskerforbundet ved UiB, lar seg ikke overraske over funnene i undersøkelsen.
– Dette har pågått i mange år, men tallene varierer noe fra år til år. Jeg har hørt tall oppe i 48 timer tidligere, sier han til På Høyden.
– Selvdisiplin på tid burde være noe man skal lære underveis, legger han til, men er klar på at det ikke alltid er like enkelt å få tid til alt som skal gjøres.
– Det er ikke alt som egner seg til å gjøre på et kontor hvor man blir forstyrret hele tiden, kanskje kan hjemmekontor være en løsning for mange. Men tidsmengden vil man alltid ha problemer med. Mange er drevet av press og publikasjonsforventninger. I tillegg er det studenters forventninger om å være i kontakt hele tiden, sier Meidell.
Skeptisk rektor
– Med tanke på det tidspresset og den arbeidssituasjonen enkelte har ved universitetet i dag, ville jeg hatt betenkeligheter med å gå inn i enkelte av stillingene, innrømmer rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo ifølge Unios nettsider.
Han viser til økte forventninger, økt ambisjonsnivå og økt konkurranse som forklaringer på opplevelsen av tidspress.
– Vi kan ikke snakke om tid og arbeidsforhold uten å snakke om ressursene, fortsetter han.
Statsråd Tora Aasland hevder på sin side at det har vært satset på forskning og utviklingsarbeid fra regjeringens side.
– Vi legger stor vekt på at undervisningen i høyere utdanning skal være forskningsbasert. Derfor har vi en høy andel ansatte som driver med FoU-arbeid sammenlignet med andre land. Utfordringen er å få ryddet tid til forskningen. Det er institusjonsledelsens ansvar å drive både god utdanningsledelse og god forskningsledelse, sier hun ifølge Unio.
Utfordrer statsråden
– Her må statsråd Tora Aasland gripe inn, sier Bjarne Hodne.
Han har derfor laget en liste med tiltak han mener statsråden må vurdere:
1. Kunnskapsdepartementet må starte et prosjekt som kan identifisere tiltak for at forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen.
2. Forskere må få tilbake økonomisk frihet til å drive uavhengig forskning initiert av forskerne selv. Dette kan best skje gjennom å styrke driftsmidlene.
3. Byråkratisering, rapportering og kontroll av ansatte må reduseres. Dette stjeler tid fra de ordinære oppgavene til de vitenskapelig ansatte (forskning, undervisning og formidling). Vi trenger mer tillit til forskerne og fleksibilitet i forskningsprosjekter. Dette vil styrke det individuelle handlingsrommet, og gjøre det lettere å utføre ordinære arbeidsoppgaver innenfor normalarbeidsdagen.
4. Finansieringsmodellen til universitetene og høgskolene må endres fra dagens tellekantregime, til en mer stabil og forutsigbar finansiering. Konkret har vi fremmet et krav om økte grunnbevilgninger og reduserte incentiver gjennom å senke den prestasjonsbaserte komponenten i utdanning fra dagens 60/40 til 80/20.
