Forskere med forretningsideer
- Den beste veien til økt kommersialisering er en tyngre satsing på grunnforskning, sier Øivind Enger fra kommersialiseringsselskapet Forinnova.
Enger er en av foredragsholderne på innovasjonssymposiet for biovitenskap, som medisinerne arrangerer denne uken.
Kommersialisering av forskningsresultater blir sett på som en del av formidlingsforpliktelsen og samfunnsansvaret til universitetene. I januar 2003 kom en lovendring som gir universiteter og høgskoler retten til, og ansvaret for, næringsmessig utnyttelse av patenterbare oppfinnelser gjort av de ansatte. Fra i år er det også startet opp såkalte TTO‘er (Technology Transfer Office ) ved universitetene. De skal være det første stoppestedet for forskere med forretningsideer og ha ansvaret for å ivareta institusjonenes interesser i en eventuell kommersialiseringsprosess.
- Dette er ikke noe vi kan velge å se bort fra, og derfor ønsket vi å presentere apparatet som finnes for å ivareta ideene. Slik kan vi skape bedre grunnlag for dialog mellom forskerne og dem som jobber med kommersialisering, sier Beate Stern fra Institutt for biomedisin, initiativtakeren til symposiet som holdes fra 3-4. juni.
Sammen med Ian Pryme fra Seksjon for biokjemi og molekylærbiologi står Stern bak selskapet UniTargetingResearch som ble etablert på grunnlag av en metode for å omprogrammere cellene til å øke utskillelsen av bestemte proteiner. Med hjelp av denne teknologien kan man for eksempel overstyre cellenes naturlige reguleringsmekanisme og få en cellekultur til å øke produksjonen av insulin.
Skeptisk til kommersialisering
Beate Stern er fra Tyskland og viser til at Norge til sammenligning med andre land kom sent i gang med kommmersialisering av forskningsresultater. Mens Stern har svært god erfaringer med dette, er det andre som er skeptiske til forretningsperspektivet på forskning. Professor Lars Haaheim er blant dem som har uttalt seg i sterke ordelag.
I leserinnlegget “Innovasjon. Kulturkollisjon?” peker han på hvordan det kommersielle fokuset lett vil kunne tåkelegge den fundamentale universitetsoppgaven som er “en fri og uavhengig forskning uten programbindinger eller kommersielle føringer av noen art”. Haaheim står bak den patenterte metoden for blodanalyse Plasmacute, som har vakt stor internasjonal oppsikt fordi man med denne kan påvise infeksjon på et mye tidligere tidspunkt enn ved andre metoder. Arbeidet med kommersialiseringen startet før støtteapparatet var på plass, og denne prosessen har vært en betydelig belastning for professoren.
Må ikke gå på bekostning av grunnforskningen
Forretningsrådgiver i Forinnova, Øivind Enger, som selv har tolv års erfaring fra molekylærbiologisk- og fiskehelseforskning, forstår Haaheims bekymring for at håpet om raske penger basert på forskningsresultater skal gå på bekostning av grunnforskningen.
- Når Forskningsrådet i økende grad fokuserer på kommersialisering og krever at forskerne i søknadene vektlegger samfunnsnytte, er det ekstra viktig å minne om at de beste forretningsideene kommer fra de tyngste grunnforskningsmiljøene. Universitetene må alltid ha som siktemål å synliggjøre verdien av kunnskapsdannelse for kunnskapens egen skyld, sier Enger, som samtidig understreker at det er fullt mulig å ha to tanker i hodet på én gang, bare man er fullstendig klar over hva som kommer først.
- Det er et uutnyttet kommersielt potensiale i flere fagmiljø, og det er viktig at dette gjøres noe med. For det første genererer det penger tilbake til forskningsmiljøene - penger som ikke er bundet på noen som helst måte. For det andre er patentering den beste måten å sikre at forskningsresultatene blir brukt. Det er dessverre slik at industrien kun spytter inn penger i prosjekter de kan tjene på, og hvis forskningen først er publisert, reduserer det sjansen for at noen vil investere, sier Enger.
Han benytter anledningen til å understreke at det ikke er noen motsetning mellom patentering og publisering. Det er bare viktig å få rekkefølgen rett.
Krever tålmodige og kompetente penger
Siden 1996 har investeringsselskapet Sarsia innovation, eid av blant annet UiB, og dets datterselskap Forinnova evaluert ca. 150 forskningsprosjekter. De har gjennomført omlag 50 patenteringsprosesser og bidratt til etablering av 15 selskaper og ti lisensavtaler. I en evalueringsrapport i regi av Forskningsrådet får Forinnova svært positiv omtale på grunn måten de kommuniserer med forskerne på. Her jobber blant annet tre biologer.
- En vellykket prosess krever tålmodige og kompetente penger. Finansieringsmiljøene har en horisont på tre år. Sarsia og Forinnova tenker åtte-ti år frem i tid. Finansmarkedet er drevet av grådighet og frykt og investeringer skjer bare når grådigheten overskygger frykten. Det skjer for eksempel hvis man har kunnskaper nok til å foreta en risikovurdering. Det er det veldig få i næringslivet som har når det gjelder biovitenskap, sier Enger.
Selskapet arrangerer blant annet kurs for næringslivet i tillegg til sine oppgaver knyttet til utvikling av kompetanse og kultur for kommersialisering innen forskningsinstitusjonene. Enger forteller at nylig satt næringstopper med slips og isolerte DNA på laben på Høyteknologibygget.
Populært symposium
The First Bergen Symposium on Innovation and Commercialisation in BioSciences, som holdes på BB-bygget denne uken, er åpent for både forskere, næringsliv, politikere og andre interesserte. Her kan en møte og diskutere med representanter fra Sarsia, Forinnova, Innovest og UiBs TTO, samt få presentert pågående prosjekter av forskerne. 70 har allerede meldt seg på.