Noen forskere kan ikke snakke fritt om egen forskning. Om dette underslås, snylter de på sine frie kolleger, mener Nina Kristiansen.
De fleste forskere er frie og uavhengige. Men det fins noen som er uærlige om hvilke begrensninger i egen ytringsfrihet de er underlagt. Disse snylter på de frie forskerne, mener Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør i forskning.no
I en kommentar på forskning.no retter hun kritikk mot forskere som lar hensynet til oppdragsgivere veie tyngre enn sin egen akademiske frihet. Dette melder Universitetsavisa.
«Forskere som selv vet at de er administrert, håndtert, vingeklippet eller kneblet, har selv et ansvar for å fortelle om egne begrensninger i møte med media. Noe annet er uærlig,» skriver Nina Kristiansen.
Hun mener at ufrie forskere snylter på uavhengigheten til forskere som holder den akademiske frihetsfanen høyt hevet.
Trekker intervjuet
Det er særlig forskere i frittstående stiftelser hun har i kikkerten, og beretter om et eksempel hvor en forskningsdirektør ringer opp og forlanger å trekke et intervju som en av forskerne som er underlagt henne har gitt. Forskning.no avviser å etterkomme kravet. Noen timer senere ringer forskeren selv og trekker intervjuet.
«Uavhengighet og frihet er forskerens varemerke. Den akademiske friheten er lovfestet. Men noen forskere er ikke frie til å uttale seg - ikke engang om sin egen forskning», skriver Kristiansen.
Oppdragsgiver vil ha omtale
Hun nevner et annet eksempel hvor forskerens oppdragsgiver krever å få skrevet inn et avsnitt i et ellers faglig intervju med omtale av seg selv og sin grunn til å delta i prosjektet.
«Forskeren fører oppdragsgiverens sak i e-postutvekslingen med oss, og forteller at hun kan få trøbbel med kunden. Vi spør henne om hvilke avtaler som er inngått i forhold til medieomtale, hva må godkjennes, hva må ikke. Da hører vi ikke noe mer,» forteller redaktøren i forskning.no.
Foto: Kai de la Cruz