Mye har gått bra i arbeidet med å oppdatere et gammelt og brokete lovverk om statens ansatte og deres arbeidstakerforhold. Et partssammensatt utvalg klarte i desember ifjor, enstemmig og uten merknader, å enes om et forslag. Det mest gjennomgripende forslaget gjaldt endringer som skulle bidra til å få ned andelen midlertidige ansettelser i staten. Særlig gruppen av forskere hvis lønn er eksternt finansiert, kunne gå en tryggere fremtid i møte. Men, da regjeringen i vår sendte ut sitt høringsnotat, var utvalgets forslag til innstramming, forkastet.
— Vanskelig å skjønne regjeringen
Forskerforbundet vil ha tilbake det omforente forslaget fra utvalget. — Det er vanskelig å skjønne hvorfor man ikke har tillit til en enstemmig innstilling fra et partssammensatt utvalg, og det uten merknader.
Leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, er på farten til Arendalsuka. Han reagerer på forslaget til ny tjenestemannslov fra KMD. — Begge parter i utvalget var jo enige om målet - å få ned andelen midlertidig ansatte. Dette kan tyde på at forslaget fra departementet ikke er godt nok gjennomarbeidet.
Fast ansettelse? Flere oppsigelser
Regjeringene har i høringsnotatet lagt opp til en forenkling av lovverket, samtidig som statsansattes arbeidsvilkår skal harmoniseres med arbeidsmiljøloven, som privat ansatte reguleres etter. Blant annet har staten hatt en større adgang til å ansette midlertidig, enn private bedrifter. En harmonisering er et tveegget sverd.
— Det er anledning til å si opp folk, når arbeidet faller bort, sier Aaslestad. — Det er et paradoks at instituttsektoren, som er under arbeidsmiljøloven, stort sett lever av ekstern finansiering, men likevel ansetter sine forskere fast.
Blant annet har NTNU tidligere åpnet for å ansatte eksternt finansierte forskere fast, men da med et ris bak speilet: Oppsigelse i dårlige tider.
Parat og NTL reagerer på kompromissbrudd
Den høye andelen midlertidighet i staten, og særlig innenfor UH-sektoren, har har vært en verkebyll for flere regjeringer i mange år. Det har vært en omforent forståelse om at andelen må ned, men arbeidet har gått tregt.
Parat organiserer omlag 7500 ansatte i staten. Parat protesterer i sitt høringssvar mot det de oppfatter som en vraking av kompromisset mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverrepresentantene som utvalget kom fram til. Arbeidsgiversiden lovte, ifølge Parat, en innstramming i statens mulighet til midlertidig tilsetting, mens arbeidstakersiden godtok å fjerne noe av statsansattes særlige stillingsvern.
Stille på UiB om saken
Utvalget som utredet forslaget til ny arbeidstakerlov for statsansatte - med det tungrodde navnet Tjenestemannslovutvalget - leverte sitt forslag til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) før jul ifjor. Forslaget var enstemmig og uten merknader fra noen av partene i arbeidslivet. En brei høringsrunde er igang. Universitetsledelsen har skrevet ett utførlig høringssvar på 8 sider.
Det har imidlertid vært stille omkring denne saken på UiB.
Fagforeningene på UiB deltok på et høringsmøte med UiB-ledelsen før høringssvaret ble sendt KMD. - Der kom vi med våre synspunkt. Vi er skeptisk til universitetets posisjon om at sektoren trenger unntak fra både det ene og det andre i lovverket for arbeidslivet. Joda, universitetet er spesielt, men det blir summen av alle disse unntakene som resulterer i at folk blir gående både ti og femten år i midlertidige stillinger, mener Jørgen Melve, hovedtillitvalg for NTL ved UiB.
Han ser veldig lite igjen av tjenestemannslovutvalgets arbeid i høringsnotatet til KMD. - Spørsmålet er om Stortinget vil vedta en lov som sannsynligvis vil bli reversert ved et regjeringsskifte, eller om dagens regjering bestemmer seg for å oversende et lovforslag som kan stå seg i framtiden, mener Jørgen Melve.
Per 2015 var UiB verst i klassen, med 25 prosent midlertidig ansatte. Ifølge Tekna, var gjennomsnittet i UH-sektoren 18,5 prosent midlertidighet i ordinære forsknings- og undervisningsstillinger. Da er ikke doktorgrader og postdoktorer tatt med.
