Forskerforbundets leder Petter Aaslestad konstaterer at det siste, rødgrønne statsbudsjettet ikke bringer Norges forskningsinnsats nærmere øvrige nordiske land. Han hilser den varslede langtidsplanen for forskning og høyere utdanning velkommen.
Håp om forskningsløft
- Dette gir håp om et fremtidig forskningsløft, sier Aaslestad, som nå vender blikket mot påtroppende regjeringssjef Erna Solberg og de blå-blå.
Han sier videre at Forskerforbundet har store forventninger til at Solberg-regjeringen vil holde sine valgløfter, og at de vil prioritere et krafttak for kunnskap. Forskerforbundets leder viser til at både samarbeidserklæringen og den nye regjeringsplattformen gir store forventninger om en sterkere satsing på kunnskap.
Abelia, NHO-foreningen som kaller seg det fremste talerøret for Kunnskapsnæringen, mener Stoltenbergs siste hilsen er en grei grunnmur for Erna Solberg som ny Kunnskaps-statsminister.
Foreningens leder, Paul Chaffey, mener regjeringens hilsen til sektoren bare gir smuler til kunnskap, forskning og innovasjon.
Chaffey slår også fast at Jens Stoltenberg ikke ble noen statsmann for kunnskap, og erklærer samtidig at han gleder seg til at ny regjering setter kunnskap, forskning og innovasjon øverst på sin dagsorden.
- Når vi vet at Norges konkurranseevne er avhengig av et krafttak for kunnskap, er dette budsjettet svakt og lite ambisiøst. Dette er likevel en grei grunnmur for Erna å bygge videre på når hun nå skal gjenreise kunnskapslandet Norge, sier Paul Chaffey i en pressemelding.
Neglisjerer næringsrettet forskning
Regjeringen varsler 1,5 mrd mer til forskning, men neglisjerer kritikken fra Stortinget om å dreie satsingen sterkere inn mot næringsrettet forskning, mener Chaffey. Han tar til orde for å styrke næringsrettet forskning, blant annet ved å utvide SkatteFunn-ordningen som gjør at bedriftene kan få lavere skatteutgifter dersom de investerer i forskning. Chaffey ønsker seg også mer penger til næringsrettede doktorgradsstillinger, og har en forventning om at de blå-blå følger opp dette raskt.
Abelia stiller seg positive til at basisbevilgning til forskningsinstituttene og flere innovasjonspolitiske virkemidler styrkes.
Mangler fullfinansiering
Regjeringen har tidligere varslet en stortingsmelding om utdanningskvalitet, og de foreslår nå en forskningsbasert evaluering av kvaliteten i høyere utdanning. Forskerforbundets Petter Aaslestad, som også er professor ved NTNU, minner om at hver 4. studieplass på universitetene og høyskolene ikke er fullfinansiert.
– Forskerforbundet vil derfor oppfordre flertallet på Stortinget til å gjøre noe med dette for å bedre studiekvaliteten så raskt som mulig, sier Petter Aaslestad, som oppfordrer Solberg-regjeringen til å videreføre arbeidet med en langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
Forskerforbundet griper også anledningen til å minne den nye regjeringen på løftet om å redusere den offentlige midlertidigheten.
- Vi regner med at de vil videreføre tiltakene i forskningsmeldingen om at de universitetene og høgskolene som ikke redusere midlertidigheten, kan bli møtt med økonomiske sanksjoner, sier han.
- Som forventet
Universitet- og Høgskolerådets styreleder, Ole Petter Ottersen, mener budsjettforslaget er som forventet - og trekker frem både lyse og mørke punkter:
UHR mener det gir et stort løft for studentene og positiv utvikling når det gjelder bygg. Realveksten er på to prosent, men dette går stort sett til øremerkede tiltak.
- Regjeringens forslag om 11 måneders studiestøtte og en økning i studentboliger, viser at man har lyttet til de innspill som studentene og UHR kom med, sier styreleder Ole Petter Ottersen.
24800 nye studieplasser har blitt etablert siden 2009. Ottersen mener dette er et godt stykke på vei til å dekke samfunnets behov. Han viser også til at det er i samsvar med det universiteter og høyskoler klarer innenfor nåværende rammer.
For få stipendiatstillinger
– Etter flere år uten nye stipendiatstillinger er det positivt at det kommer nye, men 60 er altfor lite. Ifølge rapporten fra UHR og KD er behovet for stipendiatstillinger minimum 350 per år fra 2012 frem til 2020 for å dekke samfunnets behov, sier Ole Petter Ottersen.
UHR registrerer at det heller ikke i dette budsjettet kommer en styrking av resultatbasert omfordeling (RBO), sett i forhold til institusjonenes betydelige resultatøkning. Styrelederen viser til at økte ressursrammer ikke bare gir gode forskningsmiljøer stimulans, men at det ville også styrket institusjonenes strategiske handlingsrom.
- Vi er skuffet over at den betydelige resultatøkningen kun verdsettes i ord, men ikke i midler, uttaler Ole Petter Ottersen.
UHR er glade for at gaveforsterkningsordningen gjeninnføres, men uttrykker skuffelse over at den fortsatt bare skal gjelde for universiteter og høyskoler med doktorgradsrett.
Også Ottersen retter blikket mot de blå-blå:
- Vi håper at den nye regjeringen vil iverksette noen konkrete tiltak allerede i 2014-budsjettet som vil kunne støtte opp om utviklingen for universiteter og høyskoler. Dette kan for eksempel gjøres ved et tilskudd til RBO-potten i 2014-budsjettet på 75-100 millioner kroner, flere stipendiatstillinger og mindre grad av øremerkede budsjett-tildelinger.
