Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Macchiarini-saken har vist hvor ille det kan gå hvis ingen setter en stopper for uredelige forskere. Nå tør flere slå alarm om fusk, forfalskning og fabrikkering av data.
For to år siden sendte Paolo Macchiarinis kollegaer sendte en bekymringsmelding til ledelsen ved Karolinska Institutet (KI) Først ble de ignorert. Senere skulle rektor måtte ta sin hatt og gå.
Nå har tallet på anmeldte tilfeller av forskningsfusk har skutt i været. Bare i løpet av 2016 har varslere meldt inn 14 tilfeller av antatt vitenskapelig uredelighet ved institusjonen. Det melder Svenska Dagbladet.
De siste fem årene har tallet ligget på null til fem per år.
– Det er vanskelig å si hva det skyldes. Det kan være oppmerksomheten rundt Paolo Macchiarini har vært medvirkende. Folk har åpnet øynene for dette, og det finnes en større vilje til å si i fra. Også ved andre læresteder har tallet økt, sier Henrik Grönberg, prorektor ved KI til SD.
Ønsker eksterne granskere, ikke interne
Også på bordet til Sveriges nasjonale etiske komité har det kommet flere fuskesaker på bordet.
– Vi har fått inn ti saker i år. Det er «all time high». Vi vet at det er flere i anmarsj, sier Jørgen Svidén, til Svenska Dagbladet.
Han tror at flere ønsker at saker som omhandler mulige etiske overskridelser eller fusk skal bli håndtert av et eksternt organ.
Les intervju med journalisten som avslørte Paolo Macchiarini.
Meldte fra om alvorlig juks, ble ikke trodd
Tilfellet Macchiarini viser hvor omfattende og katastrofale følger uredelighet kan få, når de interne varslingsveiene ikke fungerer.
Macchiarini ble i 2010 rekruttert til KI. Hans tese var at syntetiske organer kunne bades i pasientens stamceller, før de ble operert inn i pasienten. I 2011 gjennomførte han verdens første transplantasjon av et kunstig luftrør på en pasient. Plastrøret var ment å fungere som et ekte luftrør.
Teknikken ville vært et stort medisinsk gjennombrudd – dersom det bare hadde fungert.
Problemet var bare at operasjonene slett ikke var så vellykkede som Macchiarini rapporterte i artiklene sine.
Anklagene om uredelighet ble først framsatt av fire overleger som hadde vært med på Macchiarini-ledede operasjoner, samt publisert sammen med ham. De sendte en bekymringsmelding til ledelsen.
Anklagene fra de fire legene ble gransket av Bengt Gerdin, en professor emeritus ved Uppsala universitet, på oppdrag fra KI. Han kom fram til at Macchiarini hadde begått forskningsetiske brudd.
Likevel valgte ledelsen ved KI å frifinne Macchiarini.
Rektor, viserektor og dekan har gått av
Saken har skapt debatt om universitetenes elitesatsing, om prestisjekultur der forskere er villige til å gå over lik for å fremskaffe store gjennombrudd på kort tid, og om ledere som ikke vil vedgå feil.
Rektor Anders Hamsten var blant dem som frikjente Macchiarini for anklagene om juks. Måten de ansvarlige universitetslederne forsøkte å dysse ned saken på, har senere blitt tungt kritisert. 13. februar i år kom meldingen om at rektor Anders Hamsten gikk av som rektor som følge av kritikken som har blitt reist mot ham.
Forskningsdekan Hans-Gustaf Ljunggren og viserektor Jan Carlstedt-Duke har også trukket seg fra sine stillinger.
De som har betalt den høyeste prisen for Macchiarinis feilgrep er likvel pasientene hans. I dag er seks av åtte pasienter døde, mens én person er innlagt på intensivavdelig.
I påsken fikk den italienske stamcelleforskeren Paolo Macchiarini beskjed om at han ikke lenger får være ansatt ved Karolinska Institutet.
I dag utreder Karolinska Institutet fjorten spørsmål om Macchiarinis forskning, i tillegg til at politiet har to etterforskninger.
Som følge av Macchiarini-skandalen har den svenske regjeringen bestemt at styret ved KI skal få nye og eksterne medlemmer.