– Dette er fabelaktig nytt, sier en svært fornøyd mat.nat-dekan Helge K. Dahle.
Onsdag morgen kom nyheten om at Forskningsrådet har delt ut en halv milliard kroner til forskningsutstyr. 150 av disse havner i Bergen.
Ned til 6000 meter
46 av millionene skal gå til en undervannsrobot som kan gå helt ned til 6000 meters dyp. Prosjektet heter Norwegian Marine Robotics Facility.
Rolf Birger Pedersen, som leder Senter for geobiologi, har ønsket seg denne roboten lenge. I dag blir det dykket ned til 6000 meters dyp bare noen timer i året, men med den nye undervannsroboten blir det nye muligheter. Roboten er fjernstyrt, og har stått på Forskningsrådets veikart over prosjekter. Veikartet er en oversikt over investeringsklare infrastrukturprosjekter, som allerede er vurdert som strategisk viktige og faglig gode.
– Dette er stor og kostbar infrastruktur, sier Dahle.
UiB står som søker, men Havforskningsinstituttet og CMI har også vært med på å utforme søknaden.
Dahles fakultet får også nærmere 16 millioner kroner til Earthlab, som er et laboratorium for sedimentanalyser. Det er Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret som står bak søknaden.
– Dette gjør at vi kan rekonstruere fortidens klima på en annen måte enn vi har kunnet gjøre til nå, sier Dahle.
50 millioner til mikroskop
Dekanen roser fagmiljøene som har arbeidet frem og lobbyert frem UiBs prosjekter.
– Vi har veldig gode fagmiljø som har jobbet med dette. Men den forrige dekanen (rektor Dag Rune Olsen, journ.anm) skal også ha mye av æren – særlig for NMR-plattformen, sier Dahle.
NMR-plattformen hører hjemme hos Kjemisk institutt og Molekylærbiologisk institutt. De har fått over 50 millioner kroner til det som er et stort mikroskop.
– Det er en prosjektgruppe fra både UiB, UiO og NTNU som har jobbet sammen om dette, og de har gjort en fantastisk jobb, sier Dahle.
Det nye mikroskopet gjør at man kan se strukturer i molekyl, og kan særlig brukes innen medisinsk forskning.
Også MOF-dekan Nina Langeland er fornøyd.
– NMR-plattformen er også støttet fra våre fagmiljøer, særlig Institutt for biomedisin, sier hun.
Helseregister skal ledes fra Bergen
Langeland hadde ikke fått med seg nyheten da På Høyden ringte.
– Jeg satt ved siden av Arvid Hallen fra Forskningsrådet i mange timer i går, og han sa ingenting, humrer hun.
Langeland gleder seg over at Helseregisteret for forskning nå skal ledes fra Bergen.
– Dette er fantastisk fint og en fantastisk sjanse. Vi har allerede utpekt forskning på helseregistre som vår neste kjernefasilitet, sier Langeland.
Det er Institutt for global helse og samfunnsmedisin som står bak søknaden.
Registeret skal brukes til å videreutvikle kompetanse i forskning på helseregister. Allerede i dag har fagmiljøet samarbeid med Folkehelseinstituttet.
– Planen er at alle forskere skal kunne komme hit og få hjelp til planlegging og analyse når de har store datamengder. Å få dette registeret passer som hånd i hanske med våre egne planer, sier Langeland.
Hun sier at registeret også gjør forskerne bedre i stand til å forske på risiko for sykdom.
– Så langt har vi i hovedsak forsket på dem som er syke. Det skal vi selvsagt fremdeles gjøre. Men både samhandlingsreformen og andre politiske endringer gjør at vi også i større grad enn før må forske på dem som ikke er syke.
– Løft for grunnforskningen
– Det er grunnforskningen som får et kjempeløft, sier Dahle.
– Dette handler ikke om at vi skal utvinne mer, men vi får mulighet til å gjøre bedre rekonstruksjoner og til å finne ut mer om havbunnen. Utstyret vi nå får, gjør at vi kan gjøre alt det vi ikke kunne gjøre før vi fikk dette på plass.
Også rektor Dag Rune Olsen er godt fornøyd.
– Dette betyr at vi får gjennomført forskning vi eller ikke hadde fått gjennomført. Vi får rustet opp en sliten utstyrspark, og på den måten kan vi også bidra til en nasjonal infrastruktur, sier Olsen.
UiB fikk med seg nærmere en tredjedel av pengene som ble delt ut.
– Det viser at våre fagmiljø har høg kvalitet, ellers ville vi ikke fått tilslag i en åpen konkurranse, sier Olsen.
Han innrømmer at UiB selvsagt ville hatt penger til flere prosjekter, men understreker at han mener at man skal være fornøyd med å få midler til prosjektene som stod øverst på ønskelisten.
– Det var ikke gitt at vi skulle få en så stor andel, sier rektor.
– Dekan Dahle skryter av den forrige dekanen. Hva har din rolle vært?
– Når dekan Dahle skryter av den forrige dekanen, har han selvsagt rett i det, humrer Olsen.
– Spøk til side: I forhold til NMR har jeg forsøkt å smøre samhandlingsprosessen. De prosjektene vi nå får penger til, skal ha en nasjonal karakter og må vise modeller for samhandling. Det er en ny måte å tenke på. Jeg har arbeidet sammen med dekanene ved UiO og NTNU, og vi har også presentert dette i Forskningsrådet, sier Olsen.
Fornøyd minister
Totalt deler Forskningsrådet ut 505 millioner kroner.
– Moderne forskningsinfrastruktur bidrar til banebrytende forskning og fremtidig verdiskaping og til å bygge gode forskningsmiljøer på strategisk viktige områder for Norge. Investeringene støtter også opp under noen av våre fremste forskere og styrker deres gjennomslagskraft internasjonalt, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd i en pressemelding.
Også den ferske kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen er fornøyd. Siden Kunnskapsdepartementet øremerket midler til infrastruktur i 2009, har det blitt delt ut 1,5 milliarder kroner.
– Regjeringen ønsker å trappe opp forskningsinnsatsen og legge vekt på langsiktighet i forskningspolitikken. Samfunnets kunnskapsbehov blir ikke mindre med tiden, og det er derfor viktig å møte den utfordringen på best mulig måte, sier Røe Isaksen til Forskningsrådets nettsider.
