Forskeren Olayiwula Adekoya tok doktograden i 2001, og har siden da vært midlertidig, men sammenhengende ansatt ved Universitetet i Tromsø (UiT). Han har arbeidet som forsker, førsteamanuensis og postdoktor innen farmakologi. I 2011 ble han oppsagt.
Universitetet begrunnet oppsigelsen av Adekoya med at universitetets forskningsprofil var endret, og at mannens arbeid dermed var bortfalt. Bortfall av arbeid kan være gyldig som oppsigelsesgrunn.
Nye stillinger var opprettet
Men ettersom han hadde vært tilsatt i mer enn fire år mente Forskerforbundet at UiT ikke uten videre kunne la være å forlenge Adekoyas arbeidsforhold. Videre pekte Forskerforbundet på at det var opprettet nye stillinger innen farmasøytisk forskning ved UiT, og at Adekoya hadde krav på en av disse, melder Forskerforum.no.
Advokat Mariann Helen Olsen representerer Forskerforbundet i saken. Forskerforbundet vant først saken i tingretten, men tapte så ankesaken i lagmannsretten.
I Høyesterett fikk ikke den oppsagte forskeren medhold.
…men Adekoya var ikke kvalifisert
UiT har hevdet at de nyopprettede stillingene innen farmakologi krevde en annen type kompetanse enn den Adekoya hadde. Dette støtter Høyesterett, og Adekoya er ifølge dommen ikke usaklig oppsagt.
– Universitetet er tilfreds med at vårt syn har vunnet fram i både lagmannsrett og høyesterett, sier rektor ved UiT, Anne Husebekk, til Forskerforum.no.
Hensynet til arbeidstaker er viktigst
I dommen legger Høyesterett vekt på at stillingsvernet til midlertidig ansatte skal ivaretas. Midlertidig ansatte får stillingsvern som fast ansatte etter mer enn fire års sammenhengende tjeneste, understreker dommen.
«En slik regel kan nok i visse situasjoner skape problemer for arbeidsgiver, ikke minst våre universiteter. Men hensynet til arbeidsgiver kan ikke slå igjennom overfor den lovgivervilje som har kommet til uttrykk i forarbeidene til tjenestemannslovene 1977 og 1983 og arbeidsmiljøloven,» konkluderer Høyesterett.
Får følger for flere
Høyesteretts avgjørelse skaper presedens, og dommen i Høyesterett får følger for hvordan lignende saker blir behandlet i fremtiden.
Både Forskerforbundet og Høyesterett poengterte at statlige tjenestemenn skal ha et sterkt stillingsvern.
I dommen står det at «Dersom statens prinsipale syn legges til grunn, blir konsekvensen at vernet for blant annet vikarer blir dårligere etter tjenestemannsloven enn etter arbeidsmiljøloven. (…) Jeg kan ikke finne holdepunkter for at et slikt dårligere vern for tjenestemenn enn for andre arbeidstakere har vært tilsiktet. Tanken synes snarere å ha vært at tjenestemenn i alminnelighet skulle ha bedre vern.»
Dommen konkluderer også med at en vikar «ikke uten videre kan sies opp ved vikarperiodens utløp – oppsigelse er betinget av inndragning av den stillingen som vedkommende vikarierer i eller bortfall av de arbeidsoppgaver som vikaren utførte».
Må gå, men får ventelønn
Adekoya har stått i stillingen i påvente av en endelig rettslig avklaring, men må ifølge Forskerforum.no nå fratre sin stilling.
Siden han har vært ansatt i staten vil han etter alt å dømme få ventelønn i tre år eller til han får ny jobb. Det utgjør 66 prosent av dagens lønn.
– Vår foreløpige vurdering er at vi mener han vil ha rett til ventelønn, på gitte kriterier og visse vilkår, sier personal- og organisasjonsdirektør Odd Arne Paulsen til Forskerforum.no.
