Forsvaret kunngjorde i går at mannskapet på forliste KNM Helge Ingstad skal fortsette å jobbe sammen på en annen fregatt, og gradvis gjenoppta operativ tjeneste.
Metoden har vært brukt av forsvaret i nær 25 år, og startet med forliset til KNM Oslo ved Marsteinen 24. januar 1994.
Ut igjen med mannskapet
UiB-professor og leder for Senter for krisepsykologi, Jarle Eid, jobbet sammen med professor Bjørn Helge Johnsen som psykologer for Forsvaret da fregatten KNM Oslo forliste.
– Det går noen linjer fra Oslo-forliset til hvordan man tenker på å ivareta mannskapet. Det helt nye etter dét forliset var Sjøforsvarsledelsen sin beslutning om at hele besetningen skulle få seile med en annen fregatt like etterpå, sier Eid.
Metoden bygger på forskning om eksponering for liknende situasjoner etter traumatiske opplevelser, men var ny i denne sammenhengen.
Sammen i samme båt
– Dette handler om at en får muligheten til å gå tilbake til operativ tjeneste, og opplever at man mestrer det, og at det skjer sammen med kollegaer. Mannskapet er bokstavelig talt i samme båt, sier Eid.
En person omkom etter at han falt over bord da fregatten traff et skjær, etter å ha drevet uten motorkraft i 25 minutter. De overlevende var preget av opplevelsen, der de i høy sjø måtte berges av fiskebåter og andre fartøy.
Kontrollgruppe slet mer
Forsvarsledelsen gikk fort inn for å sette det samme mannskapet inn i tjeneste på en annen fregatt. Men for de vernepliktige ble dette likevel gjort frivillig, slik at den enkelte kunne reservere seg mot å fortsette på samme type fartøy.
Dette ga også Eid og Johnsen muligheten til å se hvordan det gikk med en kontrollgruppe, som fikk en annen oppfølging.
– Det viste seg at å seile sammen med kameratene var mer virkningsfullt for å redusere stressreaksjoner enn å snakke med en psykolog på land, sier Eid.
Prinsippene for hvordan en slik gjenopptrening og eksponeringsbehandling kan foregå er beskrevet og publisert internasjonalt av Eid og kollegaene, blant annet i doktoravhandlingen hans.
Unngår hendelsen instinktivt
– Etter en livstruende og dramatisk hendelse er det en risiko for å utvikle posttraumatisk stress, og et av kjennetegnene på det er at man trekker seg tilbake og prøver å unngå alt som minner en om hendelsen. Det å komme tilbake i en kontrollert form er da virkningsfullt for å motvirke negative ettervirkninger, forklarer han.
Oslo-forliset ble også starten på de rutinene Sjøforsvaret i dag har ved oppfølging av mannskaper som opplever traumatiske hendelser.
Utrykningsgruppe
– Sjøforsvarsledelsen tok poenget fort, og denne tilnærmingen ble tatt inn som en del av retningslinjene etter hendelser, og det ble starten på det som ble kalt for Sjøforsvaret sitt støttelag, sier Eid.
En gruppe bestående av psykologer, lege, sykepleiere, prester og offiserer er i beredskap når slike hendelser skjer.
Dermed kan mannskapet på KNM Helge Ingstad få nytte av forskningen som ble gjort etter det dramatiske forliset til KNM Oslo.
