Energiomstilling er et viktig neste steg i klimapolitikken. Da må samfunnsvitere og andre på banen. Fredag var Eystein Jansen (til høyre) blant deltakerne på en konferanse om temaet på Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Samfunnsviterne tar klimagrep
Arbeidet med å utvide klimaforskningen ved UiB er i gang. Men utfordringen er å bli fremragende.
Forskning rundt energi og klima, og da særlig energiomstilling, ligger an til å bli det nye satsningsområdet til Universitetet i Bergen, som allerede har et internasjonalt anerkjent naturvitenskapelig forskermiljø i Bjerknessenteret. Fredag arrangerte samfunnsviterne konferanse om samfunnsperspektivene på klima.
Fragmentert
Flere miljø innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag har ambisjoner om å vokse på klima, og det har også vært søkt om eksterne midler til forskningen, men med mindre hell.
– Bjerknessenteret har i dag 160 forskere, og tallet er tredoblet siden vi startet som senter for fremragende forskning for ti år siden, sier Eystein Jansen.
Men han konstaterer at Bjerknessenteret er en historie for seg, og at klimaforskningen på resten av universitetet er fragmentert, har relativt lav konkurransekraft, og at det på tross av gode spirer til prosjekter og tverrfaglig kontakt ikke har blitt så mange tilslag på søknader om finansiering ennå.
Omstilling
Jansen har fått ansvaret for å forberede en mulig politikk på området, og han foreslår å styrke og bevare miljøet rundt Bjerknessenteret, bygge opp et samfunnsvitenskapelig miljø rundt klima- og energiomstilling, og utvikle et flerfaglig samarbeid slik at Bjerknessenteret kan bli brukt inn i andre miljø.
– Også på det samfunnsvitenskapelige fakultet er klimaforskningen i ferd med å blomstre. Utfordringen er å bli like fremragende som noen av våre andre miljø er, og å skape en gjensidig merverdi sammen med andre fagfelt, sier SV-dekan Knut Helland.
