Forskningsfartøyet Håkon Mosby, (60, 55 N og 4, 39 Ø): Første dypdykk fant sted ved Ytre Steinvik i Sognesjøen. Her i skjærgården ved inngangen til Sognefjorden, er det relativt grunt.
Bortsett fra i denne gropen som forskerne fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen fant - på 492 meter.
Riggen med undervannskamera ble heist over rekken, og lå et øyeblikk og skvulpet i småbølgene. Den måtte ikke slå inn i skutesiden. Denne dagen i slutten av mars var sjøen rolig, og Håkon Mosby gjorde små vugg i vannet. Med et lite plask forsvant aluminiumsburet ned mot bunnen nesten 500 meter under kjølen.
Fjorddypet i HD
Et hovedkamera filmet bunnen med HD-kvalitet, mens et styrekamera gav forskerne et oversiktsbilde over hvilket terreng som befant seg foran i transektet. Vinsjen regulerte hvor lavt riggen lå over sjøbunnen. Snart var det jevn og fin sandbunn, snart ble det steinete og kupert.
Inne i kontrollrommet styrte Pål Buhl-Mortensen kameraet via et par styrepinner. Han kunne rette fokuset der han ville, og vippe kameraet opp og ned. Riggen strøk lavt over sjøbunnen med 1/2 til 1-knops fart, mens det elektroniske øyet fanget opp alt som befant seg langs transektet. En selvlysende art av bløtkorall dukket opp. Ulike varianter av krabber, reker, sjøpølser, sjøstjerner, skjell og koraller passerte under riggen. Innimellom krysset en havmus linjen forskerne har lagt opp for denne stasjonen.
Lene Buhl-Mortensen er bunnfaunaekspert og ansvarlig for videokartleggingen på toktet. Seniorforskeren skrev forløpende inn i den elektroniske loggen, mens de andre diskuterte seg fram til artsbetegnelser.
Jakten på nye arter
Dette geologiske underverket består av en enorm, vertikal sprekk i landskapet. De dypeste områdene strekker seg langt inn i landet. Selve kongefjorden i Norge går omlag 20 mil inn i landet, og er på det dypeste 1300 meter dyp, og regnes som verdens dypeste fjord.
Artsmangfoldet er, bokstavelig talt, overfladisk kjent for forskningen. Sognefjordens dyp og dets biologi er overraskende lite vitenskapelig undersøkt, ifølge toktleder og professor ved UiB, Henrik Glenner.
Muligheten for å oppdage arter som ikke har vært vitenskapelig beskrevet, er absolutt til stede i Sognefjorden. Et tidligere pilottokt hentet opp en type snegl som ikke har vært beskrevet siden et funn i Oslofjorden på 1870-tallet.
Hovedmål for prosjektet «Species inventory and nature type mapping of Sognefjorden» er å bidra til å skape en mer komplett faunaoversikt for verdens dypeste fjord ved hjelp av video og prøvetaking.
Vi vet hvor mange arter som er registrert og vitenskapelig beskrevet i Norge. Men ikke hvor mange det finnes. Artsdatabanken anslår at det fremdeles er tusenvis av arter som venter på å bli oppdaget. Det største potensialet ligger på sjøbunnen.
– Det er beregnet at rundt 90 prosent av alle marine arter lever på bunnen, forteller Pål Buhl-Mortensen.
Skånsomme undersøkelser med video
Ved hjelp av høyoppløselige bunnkart, ekkolodd, dynamisk posisjonering og HD-video, er det i dag mulig å gjøre vitenskapelige undersøkelser av sårbar sjøbunn, uten å skade.
Undersøkelser med videokamera er avgjørende for å kartlegge samensetningen av de artene man kan se og utbredelsen av naturtyper.
– Om naturen skal kunne forvaltes på en forsvarlig måte, er det viktig å kjenne til de verdifulle og sårbare naturtypene, sier Pål Buhl-Mortensen.
En trekantskrape eller en liten trål får med seg mye, men slipper smådyr gjennom grove masker. Er det sårbare naturtyper tilstede, er bruk av trål og skrape uansett ikke aktuelt. En grabb med video, eller støvsuging og plukking med ROV, kan være alternativer - hvis man vet hvor man skal. Da er man avhengig av høyoppløselige kartdata og gode naturtypekart. I kystområder kontrollerer Forsvaret tilgangen på de aller mest detaljerte kartene.
– Det kan være frustrerende vanskelig å få ut slike data. Det er synd for forskningen, mener Pål Buhl-Mortensen.
Tekniske problemer
På Håkon Mosby oppstod det problemer med styringen av vinsjen, som riggen er forbundet med.
Den virket fint under testing ved kaien i Bergen, men med belastning på vaieren, var det dårlig respons. Et sted på videostrekket dukket plutselig en brattvegg opp foran riggen som ekkoloddet ikke fanget opp. Riggen dunker inn i fjellet, og skraper seg et stykke oppover etter vaieren.
Vinsjen måtte styres fra dekket denne natten. Mannskapet trakk en lang skjermkabel fra kontrollrommet, og festet en videoskjerm på rekken. Heldigvis var det opphold, men snart besluttet man å heve riggen og avbryte denne stasjonen.
Større og mindre tekniske problemer er vanlig når man bruker avansert utstyr på store dyp. Problemer løses underveis.
Et delvis isolert dypvannsbasseng
Sognefjorden er et dypvannsbasseng, delvis stengt inne av den grunnere Sognesjøen. Flere av sidearmene til Sognefjorden ligger på platåer, høyt over hovedarmens dyp. Dette gir begrenset, biologisk kontakt mellom delene. Derfor er Sognefjorden så faglig interessant for marinbiologer med tanke på forskjeller i fauna og artssammensetninger.
Kan arter ha utviklet seg forskjellig fra hverandre, på grunn av denne delvise isolasjonen? Kan noen ha endret egenskaper i så stor grad at man kan snakke om nye underarter, eller til og med, nye arter?
Nådde nesten 1300 meter
Nye utfordringer. Bunnkartet de hadde for Sognefjorden, var for grovmasket til å kunne finnavigere i det kuperte terrenget. Ekkoloddet oppdaget ikke marbakken fra sist natt. Mens vinsjen i alle fall ble fikset, oppstod det problemer med GPS-en og den dynamiske posisjoneringen. Mangel på finnavigering gjorde at båten ikke kunne flytte seg med nødvendig presisjon over de bratte fjelsidene i dypet.
På Høydens utsendte forlot RV Håkon Mosby i lettbåten utenfor fergekaien ved Oppedal på sørsiden av fjorden.
Dagen etter nådde videoriggen de dypeste delene av Sognefjorden - nærmere 1300 meter, forteller professor Glenner. – Toktet var absolutt ikke mislykket, til tross for problemene.
Innen neste tokt i juni skal nye og bedre kartdata være på plass, og de tekniske utfordringene på båten være løst. Da inviterer forskerne med seg studenter for å hente opp prøver fra Sognefjordens dyp.
