Forfatterlisten til artikkelen i siste nummer av The Lancet finner man bakerst – seks-syv sider med over 700 medforfattere. Global Burden Disease Study er mer å sammenligne med CERN-konsortiet.
Global helse ved UiB
En fersk artikkel i The Lancet utgår fra Global Burden of Disease (GBD) 2013 prosjektet som ledes fra University of Washington i Seattle. Professor Stein Emil Vollset ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin er medforfatter på artikkelen i The Lancet, sammen med Ole Frithjof Norheim og Ann Kristin Knudsen fra samme institutt.
– Det er helt nytt at det publiseres statistikk på dødsårsaker for nesten alle land i verden. WHO har ikke tidligere hatt data på dette.
Dødelighet i Norge i globalt perspektiv
Gjennomsnittlig levealder i Norge har økt med 4,6 år siden 1990. Omkring halvparten så mange dør i trafikken i dag, sammenlignet med for 23 år siden. Dødsårsaker som iskemisk hjertesykdom, Alzheimer og hjerneslag står for 36 prosent av dødsfallene i landet.
Rundt 1000 forskere i over 100 land
Prosjektet The Global Burden of Disease Study har samlet informasjon på sykelighet, dødelighet og risikofaktorer fra 188 land for perioden 1970 til i dag. Prosjektets grunnfinansiering er fra Bill and Melinda Gates Foundation, og er koordinert og styrt fra University of Washington i Seattle. Prosjektet har etablert et nettverk av over 1000 forskere fra over 100 land som blant annet bidrar med lokal-kunnskap. GBD-prosjektet startet på nittitallet i Verdensbanken, som først så behovet for å starte et slikt massivt datainnsamlingsprosjekt. Siden ble prosjektet videreført i Verdens helseorganisasjon (WHO) og tallene er svært viktige for arbeidet også der.
Mange Lancet-artikler
Det omfattende datamaterialet har resultert i en rekke artikler i Lancet, som er et av de ledende og mest gjennomslagskraftige tidsskriftene innen medisin. I desember 2012 kom resultatene fra GBD 2010 i et Lancet spesialnummer med syv artikler om helsetilstanden i 21 verdensregioner. Denne siste artikkelen med over 700 forfattere er den femte artikkelen fra GBD 2013 i The Lancet i år, og første gang det publiseres resultater for 188 enkeltland.
Å vite hvem som dør av hva og hvor, er essensiell informasjon for å kunne drive effektivt, målrettet og etterprøvbart helseforebyggende arbeid.
– Dette er interessant stoff for medisinske tidsskrifter fordi arbeidet belyser helsetilstanden globalt. Studiene er basert på datamateriale som er det beste som har vært samlet inn på dette området, sier Vollset.
Dramatisk i Sør-Afrika
Høyere levealder henger tett sammen med velstand. I Kina har for eksempel levealderen økt med 8 år. I noen andre land går det den andre veien. I Sør-Afrika lever innbyggerne i gjennomsnitt kortere i dag enn under apartheids siste år, mens levealderen i Lesotho og Swaziland har sunket henholdsvis med 13 og 12 år. Dette er mer dramatisk enn de fleste klarer å ta inn over seg, og skyldes HIV/AIDS epidemien som har rammet Afrika sør for Sahara spesielt hardt, ifølge Vollset.
Problematisk datainnsamling
Bare 60-70 av de undersøkte 188 landene har gode statistikker på dødsårsaker – som Norge. I resten av verden er datainnsamlingen utfordrende. Noen steder må forskere ut og intervjue den avdødes familiemedlemmer for å finne sannsynlig dødsårsak. Slike stikkprøver (verbal autopsy) blir brukt hvor det ikke finnes troverdige statistikker.
Men hovedbildet av utviklingen i verdens helsesituasjon er positivt, understreker Vollset, basert på dataene fra de siste 23 årene. I de fleste land har levealderen steget betraktelig. Unntaket er Afrika sør for Sahara med Sør-Afrika som arketypen, sier Vollset. Men det er god nyheter også her. De aller siste årene er utviklingen også snudd for Sør-Afrika slik at levealderen igjen er økende.
Alzheimer og kols i Norge
– Et av de viktigste bidragene fra dette prosjektet er å få bedre verktøy. Det er vanskelig å treffe riktige politiske beslutninger uten gode data, eller å måle virkninger av politiske tiltak uten pålitelige data.
Hva vi dør av har i høyeste grad politiske implikasjoner. Med en stadig større andel eldre mennesker, som lever lenger enn før, øker behovet for helsetjenester. I Norge er gjennomsnittlig levealder for menn i dag blitt vel 79 år, for kvinner nesten 84.
Noe skal man dø av. Med den høye gjennomsnittlige levealderen i Norge, øker Alzheimer, hjerneslag og hjerterelaterte lidelser som dødsårsak, med 36 prosent av alle dødsfall i Norge.
Langt færre mennesker dør i trafikken eller av hjertesykdommer enn i 1990. Antallet mennesker som døde i trafikken i 2013 er nesten halvert i forhold til 1990.
Ny metodikk i den internasjonale studien gir høyere dødstall for Alzheimer og andre demenssykdommer enn den offisielle, norske statistikken. Dødstallene for Alzheimer i ulike land varierer mye. Det er et registeringsproblem, mener Vollset. Studien har derfor gått ekstra nøye gjennom disse dødsfallene internasjonalt, og oppjustert dødstallene basert på studier av forekomst av demens i befolkningen.
Hvor lenge lever man, og hva dør man av, i forskjellige land? Her finner du prosjektets interaktive verdenskart.
