I går kom nyheten om at Kunnskapsdepartementet vil legge 50 årlige millioner kroner på bordet til Forskningsrådets satsing Unge forskere. De åtte universitetene stiller tilsammen også med 50 millioner kroner årlig. Samlet vil dette utgjøre en håndsrekning til unge forskere på 300 millioner kroner, fordelt over tre år.
Ottersen: – Populistisk
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen betegnet statsbudsjettlekkasjen som «et sprekt grep». UiO-rektor Ole Petter Ottersen lot seg ikke begeistre. Overfor Aftenposten kaller han bevilgningen for «useriøst valgflesk». Han misliker at universitetene må bidra med midler fra egen grunnbevilgning.
– Å legge opp til et system som trekker på dette handlingsrommet er korttenkt og går ikke i lengden. Vi nærmer oss taket på hva vi har å gå på. Det er et godt signal, men å komme med dette rett foran et valg smaker populistisk og useriøst valgflesk, sier Ottersen til Aftenposten.no.
Olsen: – Ikke en inngripen i handlingsrommet
Dag Rune Olsen, rektor ved UiB, gir ikke sin tilslutning til Ottersens kritikk.
– Slik jeg ser det er programmet ikke en inngripen i handlingsrommet til universitetene, all den tid vi har vært med på å utforme tiltaket. Det er heller ikke korttenkt å satse på unge forskertalenter og gi penger til dem, selv om de har en kortere CV enn sine mer erfarne kollegaer, sier Dag Rune Olsen til På Høyden.
Olsen påpeker at universitetene selv har bidratt i utformingen av programmet.
– Denne satsningen viderebringer forskningsløftet. Denne gangen er tiltaket om mulig enda bedre enn det gamle, og universitetene har vært med på å utforme og planlegge programmet. Da er jeg usikker på om Ottersens kritikk treffer.
Dag Rune Olsen påpeker at unge forskere kan ha vansker med å nå opp i konkurransen med eldre forskere om Forskningsrådets midler. Derfor kan 300 millioner forbeholdt unge forskere og fordelt gjennom Forskningsrådets Frie prosjektstøtte, være et svært kjærkomment tiltak.
Hallén: – Kan heve nivået på norsk forskning
– Dette er den strategisk viktigste budsjettøkningen vi kunne få. Å øke midlene til unge, talentfulle forskere er det beste vi kan gjøre for å heve nivået på norsk forskning, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet i en pressemelding.
– Tidligere har vi hatt noen enkeltutlysninger av midler forbeholdt unge forskere, men nå er dette noe vi kan gjøre hvert år.
