– Vi sender ingen skjema med kurérpost til Brussel.
Heidi Annette Espedal humrer. Hun tar imot på det foreløpig temmelig tomme kontoret i Professor Keysers gate. Hun har fungert i stillingen en stund, men nå er hun formelt ansatt som forskningsadministrativ direktør. Å bytte kontor og å rydde på det hun har står likevel litt nede på listen over ting som må gjøres. Senest dagen før hun møtte På Høyden, hadde Horisont 2020 en frist for flere programmer. Da får ryddingen vente.
– Det er alltid en frist. Alle søknader blir sendt elektronisk, og det er ingen nåde dersom noe mangler. Vi på forskningsadministrativ avdeling er en støttefunksjon i arbeidet med å hente eksterne midler. Vi skal bistå forskerne i søknadsarbeidet, men vi skal også være med i mobiliseringsarbeidet. En del av vår oppgave er å sile informasjon og målrette den mot forskerne, slik at de ikke drukner i epost. Vi leser dokumentene bak utlysningene nøye, slik at vi vet hva for eksempel Horisont 2020 egentlig er ute etter, sier Espedal.
Fysiker som skiftet beite
Radarfysikk. Det var det som var tema da Espedal disputerte i 1998. Etter å ha tatt hovedfag i teoretisk atomfysikk noen år tidligere, analyserte hun radarbilder og lette etter oljesøl. Er det mulig å skille den filmen oljesøl legger på havet fra annen type film når man ser på radarbilder?
– Jeg arbeidet som forsker ved Nansensenteret i 11 år, så jeg har skrevet min dose søknader, smiler Espedal.
Men etter hvert fant hun ut at hun trivdes like godt med andre arbeidsoppgaver. Det ble administrative stillinger både hos Det medisinsk-odontologiske og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet før hun kom til forskningsadministrativ avdeling i 2011.
– Det handler nok rett og slett om at jeg ikke hadde roen til å plundre med stor detaljfokus over tid, slik jeg gjorde med radarbildene. Det er mange som spør om jeg angrer på at jeg ga opp forskerkarrieren. Men nei, jeg gjør ikke det. Ikke i det hele tatt. Jeg trives veldig godt i den jobben jeg har nå.
Bokorm
Hver morgen starter Espedal elbilen og kjører ti minutter fra hjemmet i Fyllingsdalen. Det vil si, hun bor i Fyllingsdalen bydel, men det er egentlig på toppen av Laksevåg-siden, nærmere bestemt Krohnegården. Hun er født og oppvokst på Laksevåg.
– Bynært og fint. Og aldri kø til jobb.
Nå er det bare ektemannen og sønnen på 15 hun deler hus med. Datteren er 19, og har flyttet hjemmefra for å studere.
– Det har jo blitt en del taxivirksomhet, smiler Espedal når spørsmålet om fritidsaktiviteter kommer.
– Jeg har brukt en del tid i svømmehaller og på sidelinjen av håndballkamper. Men det er mindre av det nå, sier hun, og forteller at for henne er bøker den perfekte måten å slappe av på. Hun leser alltid en bok, og helst to samtidig. Nå er det «Living leadership» som ligg på nattbordet, sammen med Nordsjø-antologien som ble gitt ut av Det humanistiske fakultetet i forbindelse med Christiekonferansen.
– Og så leser jeg krim, gjerne i feriene. Det er lettlest.
– Noen favoritter?
– Jeg har lest alt av Jo Nesbø. Og så er jeg slik at dersom jeg oppdager et nytt forfatterskap, prøver jeg å få tak i flere bøker av samme forfatter. Nylig leste jeg «De hengte revenes skog» og så «Kollektivt selvmord» av finske Arto Paasilinna. Det er ikke krim, og bøkene er egentlig ganske merkelige. Men fine.
Det er alltid med en eller flere bøker når Espedal pakker feriekofferten. Eller kanskje koffert ikke er det mest praktiske når man skal om bord i en båt. Familien har hatt seilbåt, og har tilbragt mange somre i seilbåt i Middelhavet.
– Barna har vokst opp i båt, så det har ikke vært noe problem å ha dem med fra de far små. Vi seiler for å slappe av, det er ikke viktig å komme raskest mulig fram. Og det er deilig å være på båt, for da virker ikke mobiltelefonen alltid…
Søker, søker ikke
Tidlig i 2013 gikk daværende forskningsadministrative direktør, Svenn-Åge Dahl, til tilsvarende stilling ved NHH. Stillingen hans ved UiB ble lyst ut, men ingen ble ansatt. Det samme skjedde da stillingen ble lyst ut for andre gang. Heidi Annette Espedal søkte begge gangene – uten å få jobben. Men da stillingen nå ble lyst ut for tredje gang, stod hun ikke på søkerlisten. Etter en stund tok likevel universitetsdirektør Kjell Bernstrøm kontakt med henne.
– Hvorfor søkte du ikke?
– Det ble som det ble, sier Espedal og trekker på skuldrene.
– Jeg synes ikke det som har vært er så interessant å snakke om, jeg vil heller se fremover. Dette er en spennende arbeidsplass.
– Hva tenkte du da Bernstrøm tok kontakt?
– Man tar jo en henvendelse på alvor. Og så ble det som det ble.
– Ingen tvang
Nå leder Espedal en avdeling med 21 årsverk. Flere av rådgiverne har selv doktorgrad.
– For rådgiverteamet er det nok en fordel å ha vært på den andre siden. Da vet man hva det handler om, selv om vi ikke har noe med det faglige innholdet i søknadene å gjøre. Å selv ha forskerbakgrunn gir også legitimitet og styrke, mener direktøren.
Hennes egen jobb består av blant annet av å få på plass rutiner og system, og å ha en dialog med fakultet og institutt. Noen fagmiljø søker ofte om eksterne midler, andre sjeldnere. Forskningsadministrativ avdeling må prioritere hvem som skal få hjelp først, og vurdere hvilken hjelp som trengs. For noen, blant annet de som søker ERC starting grant, tilbyr avdelingen intervjutrening. Å skrive en søknad til EUs forskningsråd er temmelig omfattende, og kommer man først gjennom det første nåløyet, venter et som er enda mindre. Da blir man sendt til Brussel for å bli intervjuet. I løpet av kort tid skal man presentere prosjektet sitt på best mulig måte.
– For forskerne som søker eksterne midler, særlig fra EU-systemet, handler det ikke først og fremst om pengene. Det handler om å komme seg ut på en internasjonal arena, det handler om nettverk, om samarbeid, rekruttering og publisering, sier Espedal.
Men forskningsadministrativ avdeling fyller ikke bare ut skjema og holder kontroll på det som på godt norsk kalles «call» - utlysninger. De har ansvar for forskermobilitet og de er i ferd med å få større ansvar for forskerutdanningen. Samarbeidet med både personalavdelingen, økonomiavdelingen og studieadministrativ avdeling er tett.
– Vårt arbeid gir merverdi til fagmiljøene. Men vi tilbyr støtte, det er ingen tvang, sier Heidi Annette Espedal.
