Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Dersom Tilde Kvalheim hadde levd i middelalderen, hadde hun delt skjebne med nærmere 40 prosent av barna: Hun hadde ikke fått vokse opp.
Stipendiat Zuzana Stankovitsova hjelper Tilde Kvalheim og Adrian Tvedt med å snurre på lykkehjulet som skal avgjøre fremtiden deres. Vi går nærmere tusen år tilbake i tid, til middelalderen. Da døde 25 prosent av barna i løpet av det første leveåret. Før de skulle fylt fem, var førti prosent døde.
Lykkehjulet er plassert på standen «Oppvekst i middelalderen». Det er forskningsdager, og årets forskningstorg for 6. og 7.klassinger. Den kraftige vinden har flyttet arrangementet innendørs, og inne på Studentsenteret syder det av liv.
– Ganske sykt, sier Tilde Kvalheim.
Hun går på sjuende trinn på Vadmyra skole, men hadde hun levd i middelalderen, hadde hun ikke fått vokse opp. Adrian Tvedt hadde vært en bondesønn, og han hadde trolig kommet til å bli bonde hele livet. Forskjellene i samfunnet vat langt større enn de er i dag.
– Du ser her at det bare er ett felt på lykkehjulet som er markert med skole. Og skole var selvsagt bare for guttene. Vi har også ett felt som markerer handel. Det var noe man i hovedsak drev med i byene, særlig Bergen. Men ellers var de fleste som overlevde bønder, forklarer Stankovitsova.
Hun er stipendiat og knyttet til middelalderklyngen ved UiB. Professor Åslaug Ommundsen hjelper elever med å tegne runer. Hun forteller at selv om barnedødeligheten var stor i middelalderen, var det ikke slik at barna bare måtte arbeide. På standen er det derfor også leker som moderne barn kan teste.
Tilde har fått VR-briller på. Adrian har slike briller hjemme, og forklarer hva som kommer til å skje:
– Inni brillene ser hun det vi ser på skjermen bak henne. Hun kommer nok til å synes at det er vanskelig å gå, sier han, mens Tilde går på tredemøllen på Høgskulen på Vestlandet sin stand.
– En rar følelse, sier Tilde selv etterpå.
– Jeg trodde jeg kom til å gå utfor stupet.
Totalt 19 stasjoner tilbyr aktiviteter. De som står bak er i hovedsak utdanningsinstitusjonene, men også noen andre aktører, som Bergen kommune og Vilvite, er representert. Lørdag kan byens befolkning teste det samme som elevene fikk gjøre fredag. Totalt er det ventet mellom 6 000 og 10 000 besøkende.
Adrian har fått teste hvordan det er å ha astma.
– Jeg blåste inn i et sugerør. Jeg kjenner mange som har astma, så det var spennende å få oppleve hvordan de har det, forteller han om opplevelsen på VIDs stand.
Forskningsleder Ingvild Eide Graff står på stand for Norce. Her blir barna plassert i hver sin stol. Først sitter de ansikt til ansikt, og mens de snakker måles aktiviteten i ansiktsmuskulaturen. Deretter skal de sitte med ryggen til hverandre og snakke sammen – via skype.
– Vi har 43 muskler i ansiktet. Hva skjer når vi ikke snakker sammen ansikt til ansikt? Vil vi måle mer nøytrale ansiktsuttrykk? Når man ikke får direkte øyekontakt kan det også være vanskelig å oppfatte all mimikken, sier Graff.
I et mikroskop får elevene først se små insekt som lever i havet, og deretter mikroplast. Mikroplast kan vanskelig sees med det blotte øyet, bitene er på størrelse med riskorn. Men selv om bitene er små, er de like fullt farlige for livet i havet. I en stor sylinder er det stilt ut store mengder plast som er funnet i havet utenfor Sotra.
– Jeg tror vi er blitt flinkere enn før til å sortere ut plast, sier Adrian.
De to elevene er godt fornøyd med en annerledes skoledag.
– Det er noe annet enn å bare være i klasserommet, sier Tilde.