Forskerne (bildet) har kartlagt alt fra gammel gårdsdrift til den minste maur, møll, torsk og tigerspinner. For de uinnvidde: Tigerspinner er en av 300 sommerfuglarter som er registrert på Neshalvøya. De fleste bor i eiketrær som kan bli 500 år gamle. Hundrevis av slike spennende eksempler finner du i boken «Ei halvøy i Hardanger», som ble lansert fredag.
Neshalvøya i Kvam gir oss minner om en litt fjern tid både når det gjelder kulturlandskap og natur. Den er spesiell fordi den ligger nokså flatt i et fjordstrøk, noe som ikke er vanlig i Hardanger. En UiB-forskers drøm, med andre ord.
Neshalvøya er intakt med gammel, tradisjonell skog- og jordbrukskultur
Urørt og sjeldent
– Neshalvøya er et veldig fint område som vi tidligere har besøkt på våre ekskursjoner med Norsk Botanisk Forening, og som vi visste er et intakt, sier Per Harald Salvesen. Han er førsteamanuensis ved Universitetsmuseet i Bergen og tilknyttet Arboretet og Botanisk hage på Milde.
– Som naturdokument er boken viktig fordi Neshalvøya har gammel, tradisjonell skog- og jordbrukskultur i et godt bevart naturområde. Dette er en tilstand som ikke lenger er så vanlig, sier Salvesen til På Høyden.
Forfatter døde før utgivelsen
– Hvordan klarer 35 fagfolk å samarbeide om et så omfattende verk?
– Aktiviteten har vært høy i perioder, stille i andre, men å samle det hele har vært hovedredaktøren Svein Nords hodepine. Dette har gått i perioder; noen veldig aktive, andre mer stille. Nord skal ha honnør for at dette prosjektet ble endelig sluttført, sier Salvesen.
– Noe av æren skal også zoologiprofessor Torstein Solhøy (bildet) ha. Han dro oss andre med. Solhøy gikk dessverre bort før boken kom ut. (Trykk på lenken for å lese minneordet). Solhøy installerte skrivestue i et våningshus i hovedbruket på Nes, opprettet laboratorium og inviterte internasjonale gjester, som gjorde stedet til et livlig senter. Han hadde planer om å fortsette arbeidet der etter at han gikk av med pensjon. Han hadde stort kontaktnett med forskere i mange land, deriblant Nepal. Kjekt at hans verk nå kan vises frem, han fortjener det.
Ingen protestbok
– Er boken en protest mot utbyggingsplanene på Neshalvøya, hvor man har vurdert å legge et skipsverft?
– For meg er ikke boken noe aktivistprosjekt, den taler for seg selv. Derimot har det vær fryktelig mye arbeid. Vi begynte i 2007 og det har tatt over seks år. 34 fagpersoner og forskere, hovedsakelig fra UiB, har bidratt med artikler til det som forhåpentligvis er blitt en leservennlig og innholdsrik kunnskapsbok om et lite område i Hardanger, sier redaktør Svein Nord i Nord 4 Bokverksted AS til På Høyden.
Trusselen om å etablere et skipsverft der pirret oss til å ta fatt litt raskere
Per Harald Salvesen håper at boken kan bidra til vern av norsk kulturlandskap.
– Vi blir jo litt ekstra inspirert når det er tanker om å legge et så spennende naturområde under stål og betong. Trusselen om å etablere et skipsverft der pirret oss til å ta fatt litt raskere. Men jeg har ikke følt at dette har vært et aktivistprosjekt. Vedtaket om å bygge ut Neshalvøya er fortsatt gyldig så vidt jeg vet, men jeg vil tippe at konjunkturene for superyachter for sheiker ikke er så hot lenger, sier han.
– Forhåpentligvis skaper vi interesse for å gå ut og se på detaljer over og under fjæra, fra de minste snegler og lav til steinalderboplasser, fisk og skogens dyr. Den gamle økosystemtanken er lett å glemme.
Gratisarbeid
– Hva har dere fått betalt for jobben?
– Det eneste vi får i lønn er en bunke bøker, antallet avhenger av hvor mye du har bidratt. Jeg anser årets julegavehandel som avsluttet, flirer zoolog John Skartveit (bildet).
Han karakteriserer verket som en «sjå her-bok» som kan nå ut til en mye større leserskare enn dem som normalt leser fagtidsskrifter.
– Dette er dugnad og botanikk for moro skyld, noe vi ofte ikke har anledning til å gjøre. Vi har sett på botanikk, geologi, arkeologi, zoologi – ja, alle aspekter ved området i detalj, og virkelig gått i dybden. Slik er boken blitt et viktig natur- og kulturdokument. Prosjektet ble en ferie i jobben der man snakket med likesinnede og gravde i noe man ikke graver i så ofte. Å gå utenfor sine vanlige, opptråkkede stier burde man gjøre mer av, sier botaniker Salvesen.
– Hva er det mest oppsiktsvekkende dere har funnet?
– Ikke de store sensasjonene, kanskje, men spennende likevel, som bergfrue (bildet), vår nasjonalblomst. Den står på strandbergene på Neshalvøya selv om den egentlig er en bergplante i fossesprut og sig høyt oppe. Et annet eksempel er skogfredløs, en gul krypende urt som har sitt tyngdepunkt i Hordaland. Vi viser hvordan den opptrer i en relativt uforandret setting. Som botaniker er det ikke ofte man opplever slikt. Det ble også gjort en del snedige oppdagelser i insektfellene av grupper som er dårlig undersøkt, avslutter Salvesen.
