– Å øke det internasjonale samarbeidet slik at kvaliteten på norsk forskning blir høyere er et mål for både Forskningsrådet og regjeringen, sier Forskningsrådets internasjonale direktør, Kristin Danielsen.
I forskningsmeldingen
Lange linjer ble samarbeid med enkelte, strategisk viktige land utenfor Europa vektlagt. Nå er Forskningsrådet i ferd med å legge strategien for samarbeidet med
USA, Canada, Kina, Russland, Japan, Brasil, India og Sør-Afrika. I slutten av mars var internasjonal direktør Danielsen på UiB for å fortelle om planene, og få innspill.
– Vårt oppdrag er å få til mer internasjonal forskning. Bakgrunnen for valg av samarbeidsland er blant annet globale utfordringer, kvalitet og konkurranseevne for norsk næringsliv, forteller Danielsen.
Bibliometrisk kart
Kartet for hvor veien bør gå er en omfattende analyse av publiseringer, utført av selskapet Science-Metrix. Rapporten Bibliometric Study in Support of Norway’s Strategy for International Research Collaboration tar utgangspunkt i bibliometriske data: vitenskapelige artikler fra Scopus-databasen, som inneholder over 50 millioner artikler. Analysen viser hvilke land og institusjoner norske forskere publiserer sammen med, og hvilke land og emner som ligger under gjennomsnittet.
Science-Metrix kommer også med konkrete forslag til hvordan norske institusjoner kan utvikle samarbeid for å posisjonere seg bedre innen ulike forskningsklynger. Innenfor emnet maritim forskning er universitetene i Oslo og Bergen godt posisjonerte i en sentral klynge. UiB og UiO kan bli mer sentrale i klyngen ved å utvikle samarbeid med Tysklands største forskningsorganisasjon, Helmholtz Gemeinschaft, eller Nasjonaluniversitetet i Singapore.
Gir ikke råd om institusjoner
Selv om analysen peker på interessante partnere for norske forskningsinstitusjoner, vil ikke Forskningsrådet foreslå samarbeid, utover hvilke land de foretrekker.
– Vi vil ikke være så konkrete. Vi kan ikke gå ned på institusjonsnivå, sier Danielsen til På Høyden.
Men det er et klart ønske at alle forskere vurderer hvem de bør samarbeide med.
– Vi vil at alle som jobber med et fagfelt tenker gjennom hvor det er best at vi bruker forskningspengene. Optimalt ønsker vi selvsagt også at det er penger hos de utenlandske partnerne også. Og de som samarbeider med andre land enn de prioriterte i ordinære forskningsrådsprosjekter vil fortsatt kunne gjøre det, hvis de har en god begrunnelse, sier Danielsen.
Det er også viktig å gå inn i samarbeid der Norge har kompetanse å bidra med.
Sovende avtaler
En av tilbakemeldingene de har fått fra UiB er at forskningssamarbeid må sees sammen med studentutveksling. Et fellestrekk hos de norske universitetene er at det finnes mange sovende avtaler. Disse bør det ryddes opp i, og samarbeidet bør over i en institusjon-til-institusjon-form, mener Forskningsrådet.
– Og det er viktig at institusjonene har en relasjon fra før, for eksempel ved at en forsker har vært på utveksling ved en institusjon, sier seniorrådgiver Julie Christiansen.
– UiB er framoverlente, og det visste vi fra før. Vi kom til et universitet som kunne gi oss gode råd. Det trenger vi for å få med hele familien av forsknings- og utdanningsinstitusjoner, sier Danielsen.
