Statoil i Tanzania, Indonesia, Canada, på Grønland og i London. Statkraft i Tyrkia. Det norske oljeselskap i Nord-Irak. Tre bedrifter, flere land. Felles for dem er at de er en del av Ståle Knudsens forskningsprosjekt «Norwegian energy companies abroad: Expanding the anthropological understanding of corporate social responsibility».
– Enkelt sagt handler det om hvordan norske energibedrifter i utlandet håndterer samfunnsansvaret sitt, sier Knudsen.
Han er professor og instituttleder for Institutt for sosialantropologi. Før jul kom beskjeden om at Norges forskningsråd støtter prosjektet: Knudsen har fått penger gjennom frihumsam. Kontrakt er ikke skrevet, men Knudsen har søkt om lønnsmidler til en vitenskapelig assistent og en stipendiat i tre år.
Til Nord-Irak
Det norske ordet «samfunnsansvar» er en ikke helt nøyaktig beskrivelse. Begrepet «corporate social responsibility» har vokst frem de siste tjue årene, og er rett og slett koder og regler knyttet til hvordan selskaper opptrer i utlandet. Både lønn, korrupsjon, miljø aspekt og sosiale aspekt er en del av corporate social responsibility.
– Noen av reglene er at man skal sørge for å involvere lokale myndigheter og innbyggerne, og følge lokale og nasjonale regler, sier Knudsen.
– Men vi skal ikke bare evaluere om bedriftene håndterer samfunnsansvaret på en god eller dårlig måte, vi er opptatt av prosessen, sier han videre.
Selv skal han til Tyrkia, der han allerede har gjort en pilotstudie som er utgangspunkt for prosjektet. Det samme har Siri Lange, seniorforsker ved CMI, gjort i Tanzania. En tredje forsker skal til Nord-Irak, og stipendiater jobber allerede med Indonesia, Canada og Grønland.
– Kommer man seg inn i Nord-Irak?
– Ja, det lar seg gjøre. Vi har gode kontakter. Men det må selvsagt være trygt, understreker Knudsen.
– Vi er, som i de fleste sosialantropologiske studier, avhengige av innpass. Vi har allerede vært i kontakt med noen av selskapene, og opplever at de selv er nysgjerrige på hvordan deres tilnærming til samfunnsansvar fungerer.
Kritikk
Statoil sitt engasjement i Nord-Amerika har møtt kritikk. Det samme har andre bedrifter gjort i andre land.
– Når internasjonale selskaper etablerer seg i utlandet møter de ofte kritikk. Men denne kritikken har også tvunget dem til å handle eller fremstå mer etisk, og dette kommer til uttrykk i corporate social responsibility-diskursen, sier Knudsen.
Miljøaspektet er sett på som en viktig del av bedriftenes samfunnsansvar. Noe av det Knudsen og hans medforskere skal se på, er om det er forskjell mellom ulike energiformer.
– Vi tror at det er en forskjell. Vannkraft har andre konsekvenser enn for eksempel olje. Ved vannkraft demmer bedriftene gjerne ned, og tar slik ressurser, mens oljeindustrien forurenser.
Betyr statens eierskap noe?
En del av samfunnsansvar-politikken til store selskaper er at de ideelt sett skal unngå konflikter med innbyggerne i landet de etablerer seg i.
– Vi har en idé om at de nok møter motstand likevel, sier Knudsen.
– Hva forventes det at bedriftene gir tilbake til lokalsamfunnet?
– I noen tilfeller lager de veier eller bygger skoler. Det er en gråsone her, hvem gir og hva gir de? Hva er filantropi og hva er korrupsjon? Men det er ikke vår agenda å finne ut om det foregår mye eller lite korrupsjon, understreker Knudsen.
En del av forskningsprosjektet er å se på bedriftene sine landkontorer i Norge, men også Statoils kontor i London. Forskerne vil også se på hvordan bedriftene representerer seg selv på Internett og i sosiale media.
– Flere av disse bedriftene er statseide. Vi lurer på om det utgjør en forskjell sammenlignet med andre selskaper. Hypotesen er at vi tror at det er det, fordi bedriftene har røtter i en nordisk kooperativ modell. Vi ser at også privateide bedrifter fra nordiske land gjør det godt og er mer sensitive for samfunnsansvar. Dette kan skyldes nettopp den nordiske modellen, tror Knudsen.
– Samtidig er vi opptatt av om disse bedriftenes håndtering av samfunnsansvar blir påvirket av internasjonalisering og de erfaringene de gjør i land der de opererer, legger han til.
