Vitskapelege tidsskrift er dyre, og det er òg dyrt å publisera i tidsskrift som er gratis tilgjengelege. Arkivfoto: Dag Hellesund

Meir pengar til open publisering

Publisert

Med open tilgang til forskingsresultat vil forskinga verta endå nyttigare, trur kunnskapsministeren. No vil Forskingsrådet dekka deler av utgiftene institusjonane har til publisering i opne tidsskrift.

Forskingsrådet ønskjer meir publisering i tidsskrift som er gratis og fritt tilgjengelege, såkalla open access. Men for å få publisera i slike tidsskrift, må institusjonane eller enkeltforskarane betala ei avgift.

No lyser Forskingsrådet ut midlar som kan dekka inntil halvparten av institusjonane sine utgifter til publisering i opne tidsskrift. Det skriv Forskingsrådet på sine nettsider.

3,8 millionar hos UiB
– Me veit at institusjonane er inne i ein dyr overgangsfase der dei både må halda oppe tidsskriftabonnement og betala for å publisera i tidsskrift med open tilgang. Den nye støtteordninga skal gjera denne fasen mogleg å handtera for institusjonane, samstundes som dei kan laga gode system for å finansiera open publisering gjennom publiseringsfond, seier Arvid Hallén, administrerande direktør i Forskingsrådet.

UiB brukar i dag over 30 millionar kroner i året på tidsskrift. Samstundes har universitetsstyret vedteke at ein skal ha ein eigen pott til publisering i opne tidsskrift. For 2015 er denne på 3,8 millionar kroner.

Må ha eige fond
Den nye støtteordninga, med namnet STIM-OA, skal dekka kostander til artikkelavgifter som oppstår når forskarar publiserer i opne tidsskrift. Ordninga vil ha ei utlysing i året, og vil dekka inntil femti prosent av institusjonen sine publiseringskostander frå året før. I år er det sett av ni millionar kroner. For å kunne få midlar, må institusjonen sjølv ha eit publiseringsfond. Det vil berre verta gitt støtte til publisering på nivå 1 og 2.

Den femårige forsøksordninga frå Forskingsrådet vart gjort kjent i fjor sommar, men no er første gong institusjonane kan søkja om midlar. Norske forskingsinstitusjonar brukar totalt om lag 16 millionar kroner i året på publisering i opne tidsskrift.

Internasjonalt råd
– Med open tilgang til forskingsresultat vil forskinga verta endå nyttigare, og samfunnet vil få endå meir att for investeringane i forsking, seier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Forskingsrådet.

Å sikra open tilgang til vitskapelege artiklar er eit overordna forskingspolitisk mål internasjonalt. I Noreg er det løfta fram mellom anna i forskingsmeldinga «Lange linjer».

Åpner for åpen tilgang

Åpen tilgang (open access)
UiB bruker over 30 millioner kroner årlig på innkjøp av store mengder vitenskapelige tidsskrift. Mange av disse er svært dyre. I en årrekke har det vært et overordnet mål å få opp andelen artikler som er publisert “åpent”, altså uten abonnementsavgift, slik at alle kan få tilgang til dem. Til gjengjeld må vanligvis artikkelforfatterne betale en avgift. Det finnes tre hovedmodeller for å få gjort kunnskapen tilgjengelig for alle: 

Grønn: «Den grønne veien» innebærer at forskeren arkiverer en kopi av en artikkel publisert i et ordinært, abonnementsbasert tidsskrift i et åpent, digitalt arkiv. Bora (Bergen Open Research Archive) er et eksempel på dette. En del tidsskrift opererer med sperrefrist for kopier, og en del utgivere tillater ikke egenarkivering overhodet.

Gull: «Gullveien» går ut på å publisere artikler i tidsskrift som er åpne for alle lesere på nettet. Disse tidsskriftene finansieres ofte gjennom en avgift artikkelforfatterne må betale.

Hybrid: En del utgivere tilbyr forfatterne å kjøpe fri artikkelen, slik at den er fritt tilgjengelig i ellers tilgangsbegrensede tidsskrift. Forskningsmeldingen åpner også for denne modellen, «så fremt de samlede tilgangskostnadene til hybridtidsskriftene ikke øker.»

Powered by Labrador CMS