Kollegaer pleide å si at Diederik Stapels forskning var for god til å være sann. Det viste seg å stemme. Foto: Ron Maijen/CC og Tilburg University
Ny skrape i Stapels lakk
Juks Sosialpsykolog Diederik Stapels liste over tilbaketrukne artikler er doblet på tre år, og er nå 55 i tallet.
For tre år siden var listen over tilbaketrukne artikler signert Stapel på 25 artikler. Nylig ble enda en av artiklene skrevet av den nederlandske sosialpsykologen trukket tilbake.
Artikkelen var publisert i tidsskriftet Social Cognition, og handler om at jo mer positivt du oppfatter deg selv, jo mindre trenger du å sammenligne deg med andre. Dette melder Retraction Watch.
Hjemmesnekret data
Artikkelen som nylig ble trukket tilbake har rukket å bli sitert ni ganger. Årsaken til tilbaketrekningen er ikke angitt, men sjefredaktøren i Social Cognition antar at også denne gangen er forskningen basert på data som Stapel har laget selv.
Begynnelsen på slutten av Stapels karriere startet i 2001. Da måtte han trekke seg fra stillingen som forsker i sosialpsykologi ved universitetet i Tilburg, etter å ha innrømmet at han hadde fabrikkert data til forskningen han publiserte.
Stapel innrømmet forskningsjukset, og har frivillig sagt ifra seg sin doktorgrad.
Slapp fengsel
Han har risikert fengselstraff for å ha tatt i mot penger for forskning som aldri ble gjort. Mens han arbeidet som forsker skal han ha fått 2,2 millionar euro i støtte fra Netherlands Organisation for Scientific Research. Han skal også ha levert falske rapporter om hvordan han hadde brukt pengene. Dom i denne saken falt i 2013. Her ble Stabel dømt til å gjennomføre 120 timers samfunnstjeneste. Stapel får heller ikke utbetalt oppsparte goder fra universitetet han var ansatt ved, ifølge Science Insider.
Felt av egne studenter
Stapel publiserte i en rekke tidsskrifter, blant annet Science. Han arbeidet ved universitetene i Groningen og i Tilburg. Når det var snakk om datainnsamling til en studie i Tilburg, kunne han få assistenter i Groningen til å ta seg av innsamlingen. Når han var i Tilburg, kunne han vise til rådata han hadde liggende i Groningen. Til slutt var det tre av hans egne studenter som blåste i fløyten. De kjente igjen datamaterialet fra en tidligere publisert studie. Stapel ble oppfordret om å legge navnene til assistentene som angivelig hadde samlet inn dataene på bordet. Det viste seg å ikke være noen.
