Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Instituttene har sluttet godt opp om utarbeidelse av de nye forskningsmeldingene initiert av “Handlingsplan for faglig profilering og kvalitetsutvikling” som DAK vedtok i fjor. Meldingene er nå tilgjengelige for alle tilknyttet UiBs intranett.
– Dette skal være en hjelp til å tydeliggjøre og profilere det som foregår på instituttene, sier prorektor Rune Nilsen om forskningsmeldingene, som er et av de mest sentrale elementene i den nye handlingsplanen. På tross av startproblemer har 67 institutter og samtlige fakultet nå utarbeidet sine forskningsmeldinger for 2002. Synliggjøring både internt på universitetet og eksternt er blant de positive elementene Ove Botnevik, kontorsjef ved Institutt for anatomi og cellebiologi, som var blant de instituttene som leverte forskningsmelding for første gang i år, trekker frem. Han skulle likevel ønske klarere retningslinjer for hva som skal med og hva som ikke skal med i disse meldingene. – Selv om det blir mer absolutte tidsfrister neste gang forskningsmeldingene skal utarbeides, vil det neppe bli aktuelt med spesielle tiltak overfor institutter som ikke tar i bruk forskningsmeldingen som det verktøy for forskningsplanlegging og faglig ledelse det er ment som, sier Geir Strøm, som formoder at det vil være motivasjon nok for instituttene at forskningsmeldingene utgjør en vesentlig del av grunnlaget for vurdering av universitetets satsingsområder, som igjen har betydning for fordeling av de årlige budsjetter.
Meningen er at forskningsmeldingene skal bidra til å forankre profileringen og kvalitetsutviklingen i fagmiljøene gjennom systematisk bruk av dem både på fakultetsnivå og ved universitetet sentralt.
Allerede like etter at handlingsplanen ble vedtatt i fjor begynte arbeidet med å lage en elektronisk, nettbasert mal for forskningsmeldingene. Dette ble gjort ved å utarbeide en ny modul i Fdok, der instituttene på en standardisert og kortfattet måte skulle redegjøre for den faglige virksomheten, blant annet ved å beskrive hovedtrekkene ved forskningsvirksomheten, forskningsplaner og prioriteringer.
Ved årsskiftet fikk universitetet en rekke nye instituttstyrere og dekaner og arbeidet med forskningsmeldingen ble sett som en nyttig innføring for disse. En prøveversjon av forskningsmeldingsmodulen ble ferdig i februar i år, og frist for levering av meldinger for 2002 ble satt til 1. april. Tilgangen til modulen ble imidlertid noe forsinket fordi lanseringen av den skjedde uten at den var tilstrekkelig uttestet.
– Det er alltid en utfordring å ta i bruk et nytt system. Nå er det viktig at vi tar med oss erfaringene vi har gjort og lærer av dem, slik at systemet blir enda bedre tilpasset instituttenes utfordringer og behov neste gang instituttene skal utarbeide sine forskningsmeldinger , sier prorektor Rune Nilsen.
God oppslutning
– Tilbakemeldingene vi får fra disse er at det har vært en nyttig prosess som har involvert mange av de ansatte på instituttene, sier Geir Strøm, rådgiver ved universitetsdirektørens kontor.
Forskningsmeldingenes hovedfunksjon, at de skal fungere som verktøy for instituttenes eget planleggings- og strategiarbeide knyttet til forskningen, ser dermed ut til å fungere.
– Forskningsmeldingene fra instituttene er kortfattede og poengterte. De fokuserer på profil og kvalitetsutvikling i instituttenes forskning. Et slikt fokus bidrar til å gi institutt og instituttledelse et samlet og helhetlig grep på forskningsvirksomheten, sier Nilsen om forskningsmeldingene, som nå erstatter en del andre dokumenter, som mer har blitt oppfattet som ren rapportering, slik som for eksempel årsmeldingen.
Ønsker klarere retningslinjer
–Siden dette var første gang vi gjorde dette, var vi litt usikre både med hensyn til form og innhold, sier han og legger til at stramhet i presentasjonen vil kunne gjøre det lettere å få til sammenlignbare forskningsmeldinger.
Ny runde med forskningsmelding i 2004
– Vi håper også at de positive erfaringene fra dem som har deltatt i prosessen denne gang, vil bidra til enda bedre oppslutning om utarbeidelse av forskningsmeldingene neste gang i 2004, sier Geir Strøm..