Her kan både MOF og Avdeling for helse og sosialfag ved HiB tenke seg en felles helsecampus, gjerne med representasjon fra helseutdanningene ellers på Vestlandet. Det nye odontologibygget på Årstad. Arkivfoto: Dag Hellesund

Dekaner positive til felles helseutdanning

Publisert

- Fusjonsmodellen ville vært interessant for våre to helseutdanninger, mener Kristin Ravnanger, dekan ved HiB. - Jeg er positiv til en fusjon, samstemmer UiB-dekan Nina Langeland. HiB-rektor planlegger i nærmeste fremtid samtaler med aktuelle fusjonspartnere på Vestlandet.

En felles Helsecampus Årstadvollen kan serve samfunnet godt ved å ha en nærhet til det medisinsk- og forskningstunge universitetssykehuset, men samtidig fokus på effektiv kandidatutdanning og kommunene som en viktig praksisarena, skriver helsedekanene Ravnanger og Nina Langeland sammen med psykologidekan ved UiB, Jarle Eid i en kronikk i BT i helgen.

–Det er knyttet til at vi alle tre har fokus på profesjonsutdanning, sier dekan ved Avdelingen for helse og sosialfag, Kristin Ravnanger.

Må kunne matche Oslo
En samlet helseklynge av institusjoner er designet for framtidens helse-Norge, samordningsreform og fokus på helse- og omsorgsutfordringene på lokalnivået.

Alle institusjoner som utdanner helsepersonell på Vestlandet, bør vurdere et forpliktende samarbeid i en felles enhet. Fusjon bør heller ikke utelukkes, skriver kronikkforfatterne.

Det er profesjonsutdanninger på universitets- og på høyskolenivå: Medisinere, tannleger, tannpleiere, sykepleiere, ernæringsfysiologer og psykologer.

Kristin Ravnanger mener UiB pluss HiB har komparative fordeler. – Vi produserer hurtig utdanning av kandidater til samfunnet i form av bachelorer. UiB har de lange profesjonsutdanningene.

I likhet med ingeniør- og økonomidekan ved høyskolen, Geir Anton Johansen, fremhever også HiB-dekanen Ravnanger kampen mellom regioner i fusjonsdebatten. Det er <<kjøttvekten>> som teller ved tildelinger i Norges forskningsråd.

– Vi trenger å matche Oslos tunge helseklynger, sier hun.

HiBs egne kartlegginger av publiseringspoeng med medforfattere fra andre institusjoner, viser klart at det er UiB-forskere som er viktigste samarbeidspartner.

Behov for integrering
– Jeg er positiv til en fusjon. Vi trenger et mer forpliktende samarbeid enn vi har i dag.

Dekan Nina Langeland ved MOF kjenner foretaksmodellen godt. Med tanke på den selvstendige stillingen universiteter har, ville en slik modell neppe ha fungert særlig godt.

UH-Nett Vest har heller ikke vært noen stor suksess, sier medisindekanen. – Det aller viktigste er at vi finner en modell partene kan enes om. Tvangsekteskap er som regel problematiske.

Fusjoner vil umiddelbart bli oppfattet av mange som veldig krevende å forholde seg til, tror dekan ved Psykologisk fakultet, Jarle Eid.

– Men en større organisatorisk samordning, tror jeg kan være veldig interessant å vurdere.

Eid peker på <<school of health sciences>> som en alternativ modell: Et tverrfaglig nivå utenfor den vanlige styringslinjen, men hvor fakultetene består.

Eid svarer på telefon fra et møte i Universitets- og høyskolerådet, hvor mer samhandling mellom helseutdanningene i Norge står på programmet. 

Ideen om en Bergensk business school – med en autonom NHH under UiB-paraplyen – ble lagt død av styret ved handelshøyskolen. 

Profesjonsuniversitet HiB
HiBs styret lanserte fire alternativer i sitt første innspill til departementet.  En ny styrebehandling 17. september snevret seg inn på alternativ tre: Styrking av <<profesjonsuniversitetet>>. Det vil si, en styrket høyskole med universitetsambisjoner, men ikke via en fusjon med UiB. Heller ser HiB for seg en fusjon med sine kolleger i nabofylkene i nord og sør.

«HiB ønsker å videreutvikle sin faglige profil som er profesjons- og arbeidslivsrettet. Vårt langsiktige mål er å bli et profesjonsuniversitet på Vestlandet. Vi inviterer andre institusjoner til å være med på å realisere dette målet. Dette nye profesjonsuniversitetet skal styrke samarbeidet med UiB og UiS. Begge disse universitetene vil være det nye profesjonsuniversitetets fremste samarbeidspartnere. Denne visjonen med tre sterke institusjoner vil styrke Vestlandet som utdanning- og forskningsregion i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.»

Forvirring i fjordfylket
Institusjonene er i en noe forvirret fase. 

– Det er som om alle kortene bare er kastet opp i luften. Og der er opp til oss institusjonene og forsøke å fange opp noen av dem på vei ned, sier Ravnanger.

Høgskolen i Sogn og Fjordane kommenterer til Sogn Avis at noen formell invitasjon til fusjonssamtaler ennå ikke er mottatt.

<< Dei skriv ikkje direkte kven dei vil slå seg saman med. Men det ligg i korta at det er oss, Høgskulen Stord/Haugesund og Høgskulen i Volda, sidan Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen ikkje er positive til samanslåing, seier ein overraska styreleiar Heidi-Kathrin Osland>>, ifølge Sogn Avis. 

Høyskolen skal i følge Sogn Avis fått vite om invitten via et utdelt ark på møtet med statsråden i Stavanger 25. september. Rektor og styreleder Ole-Gunnar Søgnen ved HiB er noe overrasket over uttalelsen.

– Det er ingen tvil om at høyskolene Stord/Haugesund og Sogn og Fjordane er de to mest aktuelle institusjonene, noe jeg har meddelt dem.

Det er for tidlig å sende ut formelle invitasjonsbrev. Alle institusjoner sender sine styrevedtatte innstillinger til KD innen 01.11.  Søgnen planlegger i nærmeste fremtid samtaler med alle de aktuelle rektorene på Vestlandet.

  

 

 

 

Årstadvollen er helsecampus for Universitetet i Bergen.

SAKS

  • Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing (SAKS) er <<superreformen>> til Torbjørn Røe Isaksen. 
  • Kunnskapsministeren har bedt institusjonene om å svare på hvilken strategisk profil de ønsker å ha i 2020, og hvor institusjonene ser for seg sin egen posisjon i et landskap med færre institusjoner og klare forventninger, både fra studenter og samfunn. 

Slik er tidsplanen for reformen: 

  • September: Møter med institusjonene
  • Oktober: Kunnskapsdepartementet mottar styrebehandlede innspill fra institusjonene (frist 1.november)
  • Desember/januar: Første utkast til Stortingsmeldingen
  • Februar/mars: Politiske avklaringer
  • Mars: Regjeringen håper å legge fram stortingsmeldingen andre halvdel av mars. KD håper at det gir Stortinget nok tid til å behandle saken i vårsesjonen 2015.

UiB svarer departementet om struktur

“Denne uken sender UiB inn sitt innspill om strukturendringer i UH-sektoren. Snarere enn store fusjoner og nye administrative overbygninger, foreslår vi samarbeid i kunnskapsklynger. Her er det plass til utdanningsinstitusjonene, instituttsektoren, samt kunnskapsintensivt og forskningstungt næringsliv. Felles for alle disse klyngene er at de vil styrke oss forskningsmessig, men vil også gi langt større muligheter for innovasjon. Samtidig ser vi at utdanning som er tenkt integrert i klyngene nettopp vil svare på en del av de utfordringene OECD-rapporten etterlyser. Derfor håper vi forslaget vårt blir godt mottatt av kunnskapsministeren når vi legger frem planene våre i Stavanger den 25. september.
(Rektor ved UiB, Dag Rune Olsens tanker om struktur. Rektorbloggen)

Powered by Labrador CMS