I slutten av september møter universitetene og høyskolene på Vestlandet statsråd Torbjørn Røe Isaksen for å diskutere nytt universitetskart.
Institusjonene må forplikte seg
Røe Isaksen ønsker at alle skal ha klare tanker om mulige fusjonspartnere. Høyrestatsråden for forskning og utdanning ønsker et kort notat fra hver institusjon, med konkrete forslag til hvilke strukturendringer institusjonen ønsker å diskutere.
– Statsråden har bedt om konkrete forslag. Vi leverer i tråd med bestillingen, sier konstituert universitetsdirektør, Kjell Bernstrøm.
Det foreligger allerede et utkast. Det legges opp til å ferdigstille forslagene i løpet av neste uke, når rektoratet igjen er samlet etter ferien.
– Jeg vil ikke røpe noe om innholdet nå, sier han.
Notatet må styrebehandles. Ekstraordinært styremøte er lagt til 28. august.
Nord-Norge først, Vestlandet sist
Møtene arrangeres etter regional tilhørighet i september måned.
Først ute er regionen som har kommet lengst i forhold til et nytegnet kart - Nord-Norge. Her ser KD for seg at møtet i begynnelsen av måneden kan diskutere kontrete forslag til et nytt UH-kart.
Deretter møtes høyskolene rundt Oslofjorden og sørover til Universitetet i Agder, etterfulgt av Midt-Norge, og deretter det sentrale Østlandet. Sist ute er Vestlandet sør for Stadt.
Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Stord og Haugesund, Kunst- og designhøyskolen i Bergen, Norges handelshøgskole og Universitetet i Stavanger møtes i Stavanger 25. september.
Den regionale inndelingen er gjort av praktiske årsaker, bedyrer KD, og er ikke ment som en føring for hvem man må be ut på dansegulvet.
Ikke nok å være stor
Hvor sterkt står din institusjon i et landskap med færre institusjoner og tøffere krav, spør politisk ledelse i KD. Tydeligere forventninger <<som føles opp og får konsekvenser>> er en frase KD har gjentatt i flere sammenhenger dette året.
KDs bestilling er at institusjonene tenker nøye gjennom hvordan de kan styrkes gjennom en sammenslåing, eller hvordan en fusjon kan hjelpe mindre institusjoner til å bli bedre.
Oppdraget faller ikke bare på høyskoler med rekrutteringsutfordringer. De store universitetene her i lander slipper ikke unna med å være store. De er tiltenkt en lokomotivrolle. Blant annet ber Røe Isaksen de store breddeuniversitetene vurdere på hvilken måte de utfyller hverandre med å ha ulike, nasjonale roller.
«I lys av disse spørsmålene og ambisjonene for norsk høyere utdanning og forskning ber jeg alle universiteter og høyskoler vurdere hvor de ser sin plass i en sektor med færre institusjoner», skriver statsråden i invitasjonen til institusjonene.
Slutt på frivillighetslinjen?
Frivillighetslinjen kan se ut til å ha løpt ut etter at Stjernø-utvalget i 2010 la fram sitt forslag til et ny universitetskart for Norge. Noen sammenslåinger har det blitt siden da, men ut fra lokale initiativer og lokale interesser. Nå skal kartet i større grad tegnes fra Oslo.
Statssekretær Bjørn Haugstad gav den egentlige startordren i mai, da han presenterte regjeringens tanker for representantskapet i Universitets- og høyskolerådet i mai. I dette organet sitter alle toppene for universitetene og statlige høyskoler.
Ett av forbildene for regjeringen er Danmarks fusjonsprosess. 12 universiteter og 13 forskningsinstitutter ble til åtte universiteter og to gjenværende sektorinstitutter i 2007. Profesjonsutdannelsene på høyere nivå ble holdt utenom.
NTNU og Midt-Norge er tidlig ute: Rektorene ved høgskolene i Ålesund, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag er nå i dialog med rektor Gunnar Bovim, melder Universitetsavisa.
