Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Professor Pinar Heggernes har søkt om FRIPRO-midler tre ganger. Hver gang har hun fått penger. Hva er hemmeligheten?
Fagkomiteen for matematikk, naturvitenskap og teknologi (FRINATEK) fikk 327 søknader om midler til ulike prosjekter.
De har 253 millioner kroner å dele ut. Bare 35 prosjekter får grønt lys under tildelingen i desember. Av dem var det kun ett informatikkprosjekt som nådde helt opp innen kategorien Forskerprosjekter.
Dette skal ledes av professor Pinar Heggernes ved UiB.
– Det er utrolig hvor heldig jeg har vært, sier Pinar Heggernes.
Med prosjektet «CLASSIS: The renaissance of graph classes - New algorithmic theory of forbidden induced subgraphs» skal hun forske på graf-algoritmer og strukturer i nettverk.
– Det gjelder å vinne dem med en gang.
Ikke bare rein flaks
Det er ikke første gangen Pinar Heggernes får tilslag fra den ettertraktede utlysningen til Forskningsrådet.
To ganger tidligere i karrieren har hun søkt om støtte til Forskerprosjekter fra FRIPRO. Begge gangene har hun fått midler fra den høythengende potten.
– Heldig - ja. Men du må jo gjøre noe riktig også?
– Antagelig. Når jeg søker FRIPRO-midler er jeg veldig konkret i søknaden. Jeg tilpasser ikke søknaden til ulike programmer eller utlysninger. Jeg skriver rett ut hva jeg mener det er viktig at noen forsker på. Samt hvordan akkurat jeg, med min kompetanse og nettverk, kan bidra til å gjøre denne forskningen, sier Pinar Heggernes.
Hun har også klokkertro på å la entusiasme skinne gjennom i søknaden.
– Jeg skriver rett fra hjertet. Da er det lett å være entusiastisk, sier Pinar Heggernes.
Hun fortsetter: Man må vekke panelets interesse i løpet av de første sidene. De har så mye de skal gjennom, det gjelder å vinne dem med en gang.
– Jeg skriver rett fra hjertet. Da er det lett å være entusiastisk
Ikke hastverksarbeid
Informatikkprofessoren har ingen tro på å sitte døgnet rundt i ukene før fristen går ut. Selv begynner hun gjerne å tenke på FRIPRO-søknaden et år i forveien.
– Dette er en modningsprosess. Jeg lar ideen surre i bakhodet lenge. Så starter jeg med å skrive på introduksjonen. Søknaden blir gjerne skrevet om mange ganger på veien. Jeg ber kollegaer om hjelp til å lese, gjerne dem som er litt utenfor feltet. Det er lett å bli blind på eget fagspråk, sier Pinar Heggernes.
Tidlig i arbeidet gjør hun seg også noen tanker om hvilke postdoktorer hun vil ha med på prosjektet.
– Jeg har et stort kontaktnett internasjonalt, og jeg setter dem i beredskap slik at de kan være klare dersom søknaden innvilges. Det er en kamp om de gode kandidatene, sier Pinar Heggernes.
– Merittene skal føres inn i CV-en, men jeg pleier også å flette inn egne og partneres meritter i selve søknadsteksten.
– Grove eksempler på dårlig behandling
– Det pågår nå en debatt om marginalisering av kvinner i akademia. Har du selv møtt på det beryktede glasstaket?
– Selv har jeg ikke følt meg utestengt. Jeg har hele veien fått god backing og støtte fra fakultetet og instituttet, sier Pinar Heggernes.
Hun roser Institutt for informatikk, Institutt for fysikk og teknologi og Institutt for matematikk for måten de har rekruttert og ivaretatt kvinnelige kollegaer på.
– Men jeg har sett grove eksempler på andre som har fått dårlig behandling, sier Pinar Heggernes.
– Petter Bjørstad har gjort et godt arbeid for likestillingen på instituttet. Han arbeider etter ideen om at man må rekruttere kvinner, ikke for kvinnenes del, men for fagets del. Jeg tror også at et godt arbeidsmiljø fremmer god forskning.