I en scene i dataspillet Call of duty er oppdraget å være med på et terrorangrep mot en flyplass. Kontroversielt? Utvilsomt. For kontroversielt? Det skal Kristine Jørgensen finne ut.
Onsdag kom meldingen om at hun er pekt ut som ett av 45 unge forskertalenter, ett av ti innen samfunnsvitenskap og humaniora.
Søkte i fjor også
– Det er prestisje knyttet til disse utdelingene, og det er selvsagt en klapp på skulderen, sier Jørgensen.
Hun søkte i fjor, da Norges Forskningsråd for første gang hadde en egen kategori for unge forskere. Da kom hun ikke gjennom nåløyet.
– Det er jo ofte slik at man bør jobbe seg gjennom søknadene et par ganger, sier Jørgensen.
– Men nå har jeg fått igjen for alle de mange, mange timene jeg har brukt på søknaden.
Hun har søkt om, og fått, penger til en stiling til seg selv og til en phd.
– Man kan søke om penger i fire år, og maks sju millioner kroner. Jeg la meg ganske tett opp til den grensen. Prosjektet kommer til å vare i 3,5 år, sier Jørgensen.
Hun er for tiden midlertidig ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Den kontrakten varer et halvt år til.
– Det har vist seg at det er vanskelig for unge forskere å nå opp i forskningsrådets utlysninger. Så lenge det er frie utlysninger, og så lenge det er så stor rift om de faste stillingene, mener jeg at det er greit at man har en egen kategori for unge forskere, sier Jørgensen.
Søknadstypen unge forskertalenter retter seg mot forskere tidlig i sin forskerkarriere. Søker må være 39 år eller yngre, og det må være mindre enn åtte år siden man disputerte, heter det på Forskningsrådets nettsider.
Når er nok nok?
Jørgensen har tidligere hatt personlig postdok-stipend finansiert av Forskningsrådet. Helt siden arbeidet med hovedoppgaven, har hun forsket på dataspill. Det er det hun har fått penger til nå også. Prosjektet har tittelen «Games and Transgressive Aesthetics».
– Det handler om spill med kontroversielt innhold. Ofte handler den offentlige samtale om dataspill om vold og påvirkning. Jeg ønsker å forske på hvor grensen går før et innhold kalles kontroversielt, og hva de som spiller selv opplever som kontroversielt. Når føler de at nok er nok, og ikke ønsker å spille det aktuelle spillet lenger, forklarer Jørgensen.
Hun vil ha både fokusgrupper, virtuell etnografi av nettforum og intervjue noen av dem som spiller selv, og vil analysere og kategorisere spill som har blitt trukket frem i offentlig debatt som kontroversielle.
– Dette er et humanvitenskapelig prosjekt, og det viser at humaniora trengs for å forstå et nytt medium, mener Jørgensen.
Game studies er etter hvert et stort internasjonalt forskningsfelt, men i Norge er det et lite og spredt miljø.
Ren vold eller samfunnskritikk?
Noen dataspill er svært voldelige, som for eksempel Grand Theft Auto (GTA). Andre, som Mass Effect, har seksuelt innhold, som for noen kan sees på som kontroversielt.
– Jeg er opptatt av det estetiske aspektet, som man kjenner fra film og kunst. Noen av spillutviklerne sier selv at de bruker vold for å skape refleksjon, blant annet sier skaperne av GTA at de driver med satire og samfunnskritikk, sier Jørgensen.
Hun sier at dataspill ikke er ferdigutviklet som medium, og mener at dataspill også kan være en kunstform.
– Det handler om å skape gode fortellinger. Og man kan også stille spørsmålet om spill alltid må være gøy, sier hun.
