Hvordan kan en komité som slett ikke består av fagfolk på feltet overprøve tre faglige evalueringer fra tre komiteer som består av noen av områdets fremste fagfolk?
Dette spørsmålet stiller rektor Sigmund Grønmo i klagen han nå har sendt til Forskningsrådet. Bakgrunnen er at professor Arild Linnebergs Centre for Humanistic Legal Studies (CHLS) ikke fikk status som Senter for fremragende forskning (SFF) – til tross for at prosjektet fikk toppkarakterer i alle evalueringer.
– Ikke akseptabelt skjønn
Forskningsrådet, som står bak SFF-tildelingene, sa at kriteriene for endelig utvelgelse var vitenskapelig kvalitet, prosjektleder og prosjektgruppen, gjennomførbarhet, internasjonalt samarbeid, nasjonalt samarbeid, merverdi ved senterdannelse, formidling og kommunikasjon. På alle disse punktene fikk CHLS høyeste skår.
– I sin negative konklusjon overprøver finalerundens komité de tre andre evalueringene fra ekspert- og fagkomiteen på to avgjørende punkter: innovativitet og formidling. I avslagsbrevet heter det at søknaden om CHLS «is perhaps missing – the plan to influence the practising legal community», og ikke minst at søknaden er «not highly innovative in its approach». Dette dreier seg ikke om akseptabelt skjønn, men må anses som saksbehandlingsfeil. De faglige komiteene framholdt særlig nettopp det innovative, skriver Grønmo.
– Ikke saklig begrunnet
– Jeg har fått mange henvendelser om at jeg burde klage, og er glad for at UiB nå gjør det. Det er bare rektor som har klagerett, sier Arild Linneberg.
– Jeg er fornøyd med at man nå sier fra til Forskningsrådet. Det er lov å forskjellsbehandle – men det må være saklig begrunnet, sier professoren videre.
Forskningsrådet har tidligere sagt til På Høyden at det var ett senter som ikke hadde toppskår som likevel fikk status som SFF.
– Dette faller inn under Forvaltningslovens avsnitt om forskjellsbehandling («myndighetsmisbruk»). Avvisningen av CHLS synes ikke å være tilstrekkelig saklig begrunnet og bryter med likhetsprinsippet: Usaklig forskjellsbehandling er ugyldighetsgrunn, skriver Grønmo.
I komiteen som endelig skulle avgjøre hvem som skulle få SFF-status satt det bare en representant fra HF. Lederen og de fem øvrige medlemmene hadde bakgrunn fra matematiske og naturvitenskapelige fag samt fra medisin. Grønmo skriver i brevet at han stiller spørsmål ved om dette sikrer en upartisk behandling.
Dekan støtter klagen
– Jeg mener det er på sin plass at disse problemstillingene blir diskutert, og støtter klagen, sier dekan Gjert Kristoffersen.
Da På Høyden intervjuet han etter at det ble kjent at Linneberg ikke fikk SFF-status, sa Kristoffersen at han vurderte å sende et brev til Forskningsrådet og peke på det fakultetet mener har vært problematisk med prosessen.
– Når det nå blir sendt en klage fra rektor, blir Forskningsrådet tvunget til å ta stilling til saken – kanskje i større grad enn om vi hadde sendt et brev, sier Kristoffersen.
Han mener årets tildelinger viser at det er vanskelig å rangere søknader fra ulike felt. Søknadene ble vurdert i tre grupper; naturvitenskap og teknologi, biovitenskap og humaniora og samfunnsvitenskap.
– Ser du for deg en kvoteordning?
– Ikke akkurat en kvoteordning. Men dersom vi ser på årets tildelinger, fikk hver tiende søknad innen naturvitenskap og teknologi og biovitenskap senterstatus, mens hver tjuende i kategorien for humaniora og samfunnsvitenskap. Man kan tenke seg at tallet på sentre skal stå i forhold til antall søkere. Dersom det er få søkere innen en kategori, kan man stille spørsmål ved en slik løsning. Men med en situasjon som i år, der det var mange gode søkere, hadde det vært uproblematisk, mener Kristoffersen.
Senter i mindre målestokk
UiB ber i klagen om at Forskningsrådet omgjør avslaget.
– Vi har ingen ankemulighet dersom de ikke omgjør det, men det er uansett viktig å påpeke det vi mener er problematisk, sier Kristoffersen.
Selv om CHLS ikke fikk SFF-status, vil det fra januar bli opprettet et senter for humanistiske rettsstudier ved UiB. Det vil bli i mindre målestokk enn et SFF ville vært, men er i første omgang tenkt som senter i to til fire år.
