Forskningsrådet inviterer til debatt om habilitet

«Gir forskningsmillioner til seg selv», «Mange dobbeltroller i Forskningsrådet», «Full oppvask i Forskningsrådet» - Aftenposten har hatt mange oppslag om Forskningsrådet og habilitetsproblematikk den siste tiden. Utgangspunktet var at rådets habilitets- og klageutvalg fastslo at saksbehandlingen i programstyret for MAROFF var preget av inhabilitet i forhold til en søknad fra Sandefjordsfirmaet SES Europe.

I programstyret til Maroff sitter nemlig representanter for en rekke aktører som også er søkere til de samme midlene som de selv bevilger, skriver Aftenposten.

– Forskningsrådet må gjennomgå habiliteten innenfor alle programområder. Dette er et gammelt problem som de kunne gjort noe med for lenge siden, sier sekretariatsleder Matthias Kaiser i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi til avisen.

Denne forskningsetiske komiteen har nylig laget rapporten «Oppdragsforskning. Åpenhet, kvalitet, etterrettelighet», hvor de blant peker på verdien av å legge forskningsoppdrag ut på anbud.

– I prinsippet skal jo også forskning legges ut på anbud, men i realiteten tildeles forskningsoppdrag via nettverk og bekjentskaper. Anbud ville sikre større åpenhet og derved mer tillit til forskningen. Forskerne ville slippe å investere så mye tid i å bygge nettverk, uttaler Kaiser i Aftenposten i går.

På bakgrunn av klagesaken knyttet til programstyret Maroff, vil Forskningsrådet, ifølge adm. direktør Christian Hambro, nå gå inn i habilitetsspørsmålet på bred front. Han understreker imidlertid at klageutvalget behandler om lag 10 saker i året, og at i de fleste tilfellene er konklusjonen at Forskningsrådets saksbehandling har vært korrekt.

– I et lite land som Norge, er det ikke bare lett å praktisere habilitetsregler. Habilitetsutvalget i Forskningsrådet har gjennom sin avgjørelse gitt oss en tolkning av reglene som må føre til endringer i vår praksis. Dette kan fortjene en generell diskusjon. Det er viktig at de ulike miljøene i forsknings-Norge deltar i denne diskusjonen, for det er de som skal leve med eventuelt nye prosedyrer, og det er avgjørende at resultatet forankres i lovverket og hos de politiske myndigheter, skriver Hambro på Forskningsrådets nettsider

– Den praksisen som følges i Forskningsrådet er et kompromiss mellom ønsket om å kunne bruke de mest kompetente personene i saksbehandlingen, og samtidig redusere habilitetsspørsmålene til et minimum. Å fratre kun ved behandling av egen sak eller kollegers sak, men delta ved behandling av de andre sakene, er selvsagt ingen perfekt løsning. På den annen side må en ta i betraktning at det foreligger uavhengige ekspertvurderinger og en innstilling fra administrasjonen, skriver han videre.

Hambro tror likevel det er fornuftig å ta den rådende praksisen opp til vurdering.

– Målsetningen er å komme fram til løsninger som er formelt korrekte, som sikrer gode faglige og strategiske beslutninger, og som det er allmenn tillit til.