Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
– Det er ikke greit at studentene har et honorar og de andre styremedlemmene har et annet honorar, mener universitetsstyremedlem Anne Kverneland Bogsnes.
Kari Amble lurte på hvordan studentene selv ser på studentrepresentanter med styrearbeid som fulltidsjobb, og Anne Kverneland Bogsnes tok til orde for at honoraret bør være det samme for alle. Til høyre Joakim Palme. Foto: Ingvild Festervoll Melien Medlemmene i universitetsstyret, med unntak av rektor, har de siste årene hatt 90 000 kroner i årlig styrehonorar. Studentene har fått sin egen godtgjørelse. I vedtaket fra 2009 står det at studentene skulle avlønnes etter lønnstrinn fem i statens regulativ. I fjor ble statens regulativ endret, og lønnstrinn 19 er det laveste. Det er i dag 279 000 kroner. – Det er ikke greit at studentene har et honorar og de andre styremedlemmene noe annet. Summen for studentene er helt grei, men jeg synes den da bør være delt opp som en del honorar og en del lønn, sa Anne Kverneland Bogsnes, som er ekstern representant til styret. Styret har i dag høstens første møte, og behandlet honorar som en del av saken om konstituering. – Spiller ingen rolle hvor pengene kommer fra – Hvordan blir studentenes innsats sett på i studentmiljøet, spurte Kari Amble, vara for Oddny Miljeteig. – Er dette et verv, eller er det arbeid? – Vi er valgt av studentene, så styret kan ikke pålegge oss noe. Men det blir mer og mer kutyme for hva man skal gjøre utenom styremøtene. Vi skal være der for studentene, og har kontor på studentsenteret. Vi samarbeider også mye med studentparlamentet, sa studentrepresentant Mathias Bratz-Queseth. – Kan ikke studere – De gjør en innsats som gjør at de ikke kan studere dette året. Det fører til at de får en annen studieprogresjon og kommer ut i arbeidslivet på et annet tidspunkt. Elvbakken sa at studentenes godtgjørelse kommer fra styrets budsjett, og at hun derfor mener at det er en dårlig idé å gi noen andre styring over deler av lønnen. – Dette er noe vi snakker om hvert år. Godtgjørelsen ble endret i fjor, og studentene har hatt en forventning om å få det samme. Jeg mener at vi kan ha det slik nå, og heller bruke det første året med det nye styret til å se på om vi skal endre dette, sa Elvbakken. 100 000 pluss litt til – Men nå har vi valgt en ordning der beløpet er likt for alle. Kan vi ikke lage en formulering som sier at alle får 100 000 kroner i honorar, og i tillegg får studentene sånn og sånn, slik at summen blir som lønnstrinn 19, foreslo Haugan. Han fikk resten av styret med på det. Forsidefoto: Ingvild Festervoll Melien
– I Trondheim har de en ordning der studentene får noe som lønn og noe som honorar. Det er det samme for oss hvor pengene kommer fra, men det er viktig at vi får det vi gikk til valg på, sa Heidi Fuglesang, som representerer studentene.
Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken forklarte bakgrunnen for at studentene har høyere honorar enn de øvrige styremedlemmene.
Peter Haugan, som representerer de fast vitenskapelig ansatte, sa at man i prinsippet kunne sett for seg en ordning der de faste ansatte for eksempel ble frikjøpt i stedet for å få penger. Slik var ordningen frem til 2005.