Fortsatt like mange universiteter og høgskoler uten plan for likestilling

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning ber nå Kunnskapsdepartementet tydelig signalisere at mangfolds- og likestillingsarbeid må ha prioritet ved utdanningsinstitusjonene.

Hvert år oppdaterer komiteen listen over hvem som har handlingsplaner for likestilling og mangfold ved landets universiteter og høgskoler. Høsten 2018 fant de at kun 15 av de 33 spurte universitetene og høgskolene hadde en slik handlingsplan.

Nå, ett år etter har tilsynelatende ingenting endret seg. 15 av 33 universiteter og høgskoler, som er medlem av Universitets- og høgskolerådet (UHR), har fortsatt ingen handlingsplan for likestilling og mangfold.

— Utdanningsinstitusjonene er lovpålagt å ha slike handlingsplaner. Sånn sett er det ikke greit at mange ennå ikke har dette på plass, sier leder av Kif-komiteen, Curt Rice, til Khrono.

Har valgt å ha to dokumenter

Universitetet i Bergen (UiB) var i 1973 første universitet i Norge som opprettet en likestillingskomité og UiB er blant utdanningsinsitusjonene som lenge har hatt handlingsplan for likestilling og mangfold. Her har man også valgt å lage to planer - en for likestilling mellom kjønnene og en for mangfold og inkludering.

I sitt policydokument skriver UiB at likestillingsbegrepet i dag omfatter mer enn likestilling mellom kvinner og menn. Det finnes fellestrekk mellom ulike former for diskriminering, men det er likevel mange forhold som gjør det hensiktsmessig å skille ut områdene, mener de.

Sonja Irene Dyrkorn er HR-direktør på UiB. Hun sier til På Høyden at hun opplever dokumentene som nyttige.

— Både kjønnsbalanse og mangfold handler om likestilling. Med oppdelingen av de to har vi valgt å ha tydeligere fokus på hvert av innsatsområdene. Inkludering og mangfold har fått en tydeligere plass, sier Dyrkorn.

Hun forteller at den legger opp til alt fra kursing til bevisstgjøring til flere praksisplasser.

— Vi har hatt framgang. Det er mulig at noe ville skjedd uten en slik plan, men dette har også skjedd innenfor planperioden, så jeg antar at det har en sammenheng, sier hun.

Valgte å ikke videreføre egen likestillingsansvarlig

Viserektor for utdanning på UiB, Oddrun Samdal sier til På Høyden at de har hatt disse dokumentene over lenger tid fordi de mener det er viktig å jobbe systematisk med likestilling i akademia, både for ansatte og studenter.

— Likestilling har også andre dimensjoner enn kjønn, sier Samdal.

— Målet er at vi skal rapportere på planene - at det skal være verktøy som gir oss framdrift.

Hun forteller at de årlig har rapportering når det gjelder professorstillinger.

Når det gjelder utdanning sier Samdal at de er opptatt av kjønnsbalanse, også innenfor disiplinfagene.

— Vi tenker at likestilling på kjønn gir viktig mangfold i perspektiver. Vi er også opptatt av at vi skal rekruttere med mangfold i kultur, og det ser vi at vi lykkes godt med hos phd.-kandidatene, sier hun.

UiB har valgt å ikke videreføre stillingen som likestillingsansvarlig.

— Dette var med utgangspunkt i at vi har utviklet en politikk som har blitt skriftliggjort. Nå er denne planen enda viktigere, og vi må forsikre oss om at vi følger opp våre mål, sier hun.

Ber departementet være tydelige

Som i fjor har ni av ti universiteter en handlingsplan, fire av ni vitenskapelige høgskoler har en samlet plan for likestillingsarbeid, mens én av fire av de statlige høgskolene og én av ti av de private høgskolene har slike planer.

Kif-komiteen har nå sendt et brev til Kunnskapsdepartementet der de ber dem om å tydelig signalisere overfor universiteter og høgskoler at arbeidet for kjønnsbalanse og etnisk mangfold må ha prioritet i både sin faglige og administrative virksomhet.

«Det er viktig at dette er en føring som ligger permanent i Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev slik at denne forventningen er forutsigbar og kan følges opp fra år til år,» står det i brevet.

Rice: — Dette er reelle problemstillinger

Kapittel 4 i Likestillings- og diskrimineringsloven sier at alle offentlige virksomheter, uavhengig av størrelse, skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å oppfylle lovens formål.

I arbeidet med likestilling skal i tillegg alle arbeidsgivere redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten og alle tiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt.

I tillegg til at loven legger opp til en handlingsplan for likestilling og mangfold, mener Curt Rice det er viktig å få dem på plass fordi det kan bidra til å motarbeide forskjeller på gruppenivå.

— Da må institusjonene spørre seg selv: hvorfor har vi færre kvinner på topp enn menn. Hvis de ikke en gang stiller seg selv de spørsmålene, kan ikke de som blir holdt tilbake forvente forbedring, sier han og legger til:

— Det er Ikke greit at kvinner må prestere mer for å bli professor enn menn, og at det er vanskeligere for dem å bli ansatt i utgangspunktet. Dette er reelle problemstillinger. Det handler både om utdanningsinstitusjonenes integritet og med den enkeltes karrieremuligheter. Det er dette som ligger bak kravet, sier han.

— Finnes ikke én utdanningsinstitusjon som ikke har et likestillingsproblem

Curt Rice tror ikke noen er uenig i at de burde ha en handlingsplan for likestilling og mangfold, men han er opptatt av at alle universitetene og høgskolene nå må gjøre dette til en prioritet.

Han forteller at Kif-komiteen prøver å bistå institusjonene ved å ha seminarer om handlingsplan-skriving og ved å henvise til andre handlingsplaner på sine nettsider, til inspirasjon.

— Vi prøver rett og slett å gjøre det så enkelt som mulig for dem å oppfylle lovens krav, sier Rice.

— Tror du noen institusjoner bevisst velger å nedprioritere arbeid med likestilling og mangfold?

— Jeg tror ikke at noen tenker at likestilling ikke er viktig, men noen tenker kanskje at dette ikke er en problemstilling hos dem. Men det finnes ikke én utdanningsinstitusjon i Norge som ikke har et likestillingsproblem. Hvis noen tror det er det basert på en feil oppfatning om egen institusjon, sier han.

Men går det ikke an å jobbe for likestilling og mangfold uten en handlingsplan, mon tro? Curt Rice tror ikke det fungerer.

— I såfall blir arbeidet litt tilfeldig - ikke organisert og strukturert. Ved å kreve en egen handlingsplan håper vi jo at institusjonene skal ha en strategisk tilnærming til dette arbeidet, sier Rice.