Tord Lien (Frp), andre nestleder i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, er sterkt kritisk til at Regjeringen velger å legge ned Forskningsfondet.
Regjeringens begrunnelse er at fondets utbetalinger går fra avkastninger av en langtidsbestemt rente, og denne renten har gått nedover. Dermed er bevilgningene blitt tilsvarende redusert.
– Jeg mener Regjeringen kunne kompensert for rentenedgangen på kort sikt, og skutt inn friske penger i fondet for å kompensere på lengre sikt. Dette ville vært en mye bedre løsning, mener Frp-representanten.
Henning Warloe (H) i forskningskomiteen beskriver avviklingen av Forskningsfondet som et dramatisk grep.
– De gir et veldig dårlig signal for å satse langsiktig og forutsigbart på forskning, sier han.
– Tapte kampen
Warloe er sikker på at forskningsminister Tora Aasland (SV) har tapt kampen mot Finansdepartementet, som han tror ikke ønsker å binde opp budsjetteringen til forskning.
– Dette kan være alvorlig. Fremtidige ministre blir nødt til å kjempe for bevilgningene hvert år uten å ha fondet i ryggen. Jeg er overrasket over at regjeringen har våget å gjøre dette. Vi ønsker å videreføre Forskningsfondet. Å fjerne det er et skikkelig mageplask, sier han.
– Beskyttet midler mot politikerne
Professor i samfunnsøkonomi, Steinar Vagstad, ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen synes ikke at det gjør noe at Forskningsfondet legges ned.
– Begrunnelsen for å opprette forskningsfondet var merkelig. Politikere mente at det var viktig at forskningsmidler skulle skjermes. At politikere har behov for å beskytte midler mot politikerne selv, er en merkelig og tynn argumentasjon, mener Vagstad.
Han mener at fondet er en konstruksjon som ikke skjermer forskningen likevel, men gjør den avhengig av rentesituasjonen til enhver tid.
– Dersom politikere hvert år uansett må kjempe for forskningsmidler, vil det å ha mye penger i et forskningsfond, eller be om økt innskudd for å opprettholde fondet, ikke hjelpe til med å få mer penger til forskning gjennom statsbudsjettet, sier Vagstad.
– Investering for fremtiden
– Andre land satser mer på forskning selv i dårlige tider og ser dette som en innvestering for fremtiden. Dette gjør ikke Norge og det bekymrer oss. Vi har mye større mulighet for å satse på forskning og høyere utdanning enn andre land, men gjør det likevel ikke, sier Henning Warloe.
– Dette er regjeringens syvende budsjett, men heller ikke dette budsjettet løser framtidas utfordringer. Viljen mangler til å satse på kunnskap, forskning og høyere utdanning, sier Trine Skei Grande. Hun er leder i Venstre og medlem i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
– Den varslede stramheten uteblir, og man satser ikke på framtiden. Det har vært syv magre år for kunnskap, klima og de fattigste. Dessverre kan det bli åtte, men etter 2013 må det bli et politisk skifte for en vilje til å satse på nettopp disse områdene, sier hun.
Konstruktiv opposisjonspolitikk
Andre nestleder Tord Lien (Frp) i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen er også bekymret for hva statsbudsjettet betyr for fremtiden. Han er særlig kritisk til satsingen på teknologiutdanning. Etter hans oppfatning reflekterer ikke budsjettforslaget det faktum at Norge behøver 4–5000 flere teknologer i løpet av årene som kommer.
Litt konstruktiv opposisjonspolitikk vil Tord Lien likevel bedrive.
– Det er bra med 100 millioner til grunnforskning. Jeg er også glad for at barnevernsbarn får studiestøtte. Så noen lyspunkter finnes, men de er få, er Tord Liens dom.
– Kanskje ikke så dårlig
Samfunnsøkonom Steinar Vagstad synes ikke årets budsjett for forskning og høyere utdanning er så verst.
– Nullvekst i budsjettet for forskning og høyere utdanningen er kanskje ikke så dårlig siden hele statsbudsjettet ikke vokser noe særlig. Pensjonsutgiftene øker og regjeringen har blant annet satset på terrorberedskap og å styrke politihelikoptertjenesten i årets budsjett, sier Vagstad.
God eller dårlig investering?
Økonomiprofessoren sier at forskning og utdanning er en investering for fremtiden. Spørsmålet er hvor god eller dårlig investeringen er.
–Det er ikke vanskelig å peke på utdanning og forskning som ikke er så verdifull ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, uten å nevne hvilke dette er. Men vi er jo et breddeuniversitet som skal holde på med mangt. Hvis jeg skal peke ut en god investering, så mener jeg at utdanning av lærere peker seg ut som viktig, sier Vagstad.
Argumentet om investering for fremtiden er likevel et velbrukt argument i politikken.
– Særlig ser vi argumentet brukt i samferdselssektoren. Der kryr det med utfordringer med alle veiene, bruene og hurtigtogene som bør bygges, sier Vagstad.