Forvirring om fysisk aktivitet i arbeidstiden

Publisert

Mange mener administrasjonsledelsen har satt foten ned for alt som kan beskrives som organisert trening i kjernetiden. Økonomi- og personaldirektøren presiserer imidlertid nå at lederne selv kan bestemme om de vil sette av tid til fellesskapsfremmende fysisk aktivitet.

– Vi har sagt nei til at ansatte skal kunne forlate arbeidsplassen i kjernetiden for å gå på treningssentre, men synes selvsagt det er positivt dersom enhetene har fellestiltak som for eksempel pausegymnastikk eller fjellturer. Hvordan dette skal legges opp, er det opp til lederne ved hver enhet å avgjøre, sier økonomi- og personaldirektør Kjell Bernstrøm

På Høyden skrev denne uken om pausegymnastikken til de ansatte på sekretariatet på Psykologisk fakultet. UiBs fysioterapeut Anne Johannessen roste dette som et godt tiltak. Det samme gjør nå økonomi- og personaldirektør Kjell Bernstrøm.

Viste til lange åpningstider
Dette skaper forvirring på universitetet. Administrasjonsledelsen sendte nemlig et brev til enhetene i desember med tittelen ”Fysisk aktivitet i arbeidstiden” som beskrev universitetets subsidiering av ansattes treningskort i Studentsamskipnaden, bedriftsavtalene med andre treningssentre og tilbud i regi av UiBs bedriftidrettslag. De slo der fast at UiB ikke ser ”noe grunn til at man da skal bruke arbeidstiden til treningsaktiviteter”. Avslutningsvis står det i brevet at ”UiB vil presisere at enheten ikke kan sette i gang avvikende ordninger utover de rammer som er nevnt i dette brevet”.  

Bakgrunnen for brevet var en lengre diskusjon om individuell trening i arbeidstiden. Det matematisk-vitenskapelige fakultet og SV-fakultetet sendte i høst også hvert sitt notat til Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hvor de ba om at rammene for tilrettelegging av fysisk aktivitet i arbeidstiden ble diskutert og klargjort. Forespørslene ble imidlertid registrert av arbeidsutvalget til AMU og ikke lagt frem på selve AMU-møtet.  Her ble det bare orientert om at det var blitt sendt ut et svar på forespørslene som viste til treningstilbudet utenom kjernetiden.

Snakker om ulike ting
SV-fakultetet ønsket en mulighet til å tilby opplegg for trening i arbeidstiden for de administrativt ansatte ved fakultetet. De presiserte at dersom AMU ga tilsagn til å prøve ut dette, så vil de komme tilbake med forslag til konkrete tiltak. ”Vi vil legge vekt på at det skal være fellestiltak, som i tillegg til fysisk aktivitet også kan bidra til å styrke det sosiale fellesskapet”, heter det i forespørselen til AMU.

Mat.nat-fakultetet viser til at de ved andre universitet allerede har innført eller vurderer tiltak for å fremme helsen og styrke fellesskapet gjennom fysisk aktivitet i arbeidstiden. De utfordret AMU til å ta initiativ til en tilsvarende prosess ved UiB og viste til arbeidsmiljøloven som krever at arbeidsgiver må vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne.

– Mener du at brevet som du og universitetsdirektøren sendte ut er et svar på disse forespørslene?

– Vi snakker nok her om to ulike ting. Vi har svart på det som gjelder den enkelte ansattes rett til å trene i kjernetiden, og det er noe annet enn miljøskapende fellesaktiviteter som ofte blir kalt for friskverntiltak. Det er de lokale arbeidsgiveres ansvar i samarbeid med medarbeiderne å tilrettelegge for dette. UiB er en stor og variert virksomhet og tiltakene må tilpasses lokale forhold, mener Bernstrøm.

En time i uken
I Oslo har universitetets ledelse blant annet bestemt å gi inntil 1 time av arbeidstiden i uken til fellesskapende fysisk aktivitet. I følge nettsidene til UiO er det satt ned en arbeidsgruppe bestående av blant annet. representanter fra HMS, SiO og UiOBIL som skal arbeide videre med opplegg rundt dette.

– I debatten ved UiB brukes nå begrepene friskvernstiltak, trening og fysisk aktivitet om hverandre, og grensen for hva som går innunder friskvernstilta,k og som bestemmes lokalt, virker litt utydelig. Er det noen felles retningslinjer for hvor mye tid man kan bruke til denne type aktivitet i arbeidstiden?

– Vi har ikke definert noen tidsbegrensning på dette tidligere, men jeg mener at UiOs grense på inntil én time i uken høres akseptabelt ut. Det er imidlertid viktig å understreke at dette da må dreie seg om kollektive tiltak knytte til arbeidsplassen, sier Bernstrøm.

– Hvorfor ble ikke henvendelsene fra  fakultetene gjenstand for en bredere debatt i AMU?

– Grunnen er at vi vurderer dette som en sak som går på personal- og arbeidsgiverpolitikk, og vil derfor ta dette opp med fagforeningene. Dette orienterte vi om på AMU-møtet.           

Forvirring om fysisk aktivitet i arbeidstiden

Krever felles politikk
Tillitsvalgt for Parat, Gerd Johannessen, sitter i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) og utvalgets arbeidsutvalg. Hun er overrasket over at Kjell Bernstrøm sier til På Høyden at det er opp til hver enkelt leder å sette i gang tiltak som kan karakteriseres som fellesskapsfremmende fysisk aktivitet.

– Dette er nytt, og er etter min oppfatning noe annet enn det som administrasjonsledelsen slo fast i brevet de sendte ut før jul. Når de her skriver at ”enhetene ikke kan sette i gang avvikende ordninger utover de rammer som er nevnt i dette brevet”, er det naturlig å forstå dette som et avslag på all fysisk aktivitet i kjernetiden, sier Gerd Johannessen.   

Hun synes det er bra at det man på dette måten anerkjenner betydningen av fellesskapsfremmende tiltak for fysisk aktivitet, men er skeptisk til at ansvaret for dette er delegert til de enkelte enhetene. 

– Det åpner for svært varierende praksis og kan bli veldig urettferdig. Å legge til rette for fysisk aktivitet er en del av personalpolitikken ved UiB, og den skal være den samme uansett hvor man jobber, understreker Gerd Johannessen.

Hun mener det er svært viktig at saken om fysisk aktivitet i arbeidstiden nå følges opp og behandles ordentlig på det neste AMU-møte eventuelt i Forhandlingsutvalget.

– Her kan det virke som om det er en del å rydde opp i, mener hun og viser for eksempel til surr i hva som ligger begrepene trening og fysisk aktivitet.

Powered by Labrador CMS