I går åpnet en utstilling med fokus på den juridiske siden av kampen for stemmerett for kvinner ved Bibliotek for juridiske fag.Skaperen av utstillingen er førstebibliotekar Kirsti Lothe Jacobsen.
Kampen for stemmerett ble lang og hard for kvinnene, selv om grunnloven i 1814 ga stemmerett til “Norske borgere”. Selv om det ikke var presisert, var det selvsagt at kvinner ikke var inkludert. I grunnlovsdebatten om kvinnelig stemmerett er kvinner bare nevnt én gang, av grev Holstein: “Men fruentimmer? Betroer Staten dem en urørlig Eiendom - hvorfor skulde de da mindre være interesserede for Statens gode forvaltning?” Men Holstein sto altså helt alene i debatten.
- Det ble blant annet sagt at “fruentimmer” ikke hadde gjort krav på noen stemmerett. Og det var veldig lite kvinner hadde rett til den gangen. De kunne ikke engang bestemme over sine egne barn hvis mannen var død. Da ble det oppnevnt en verge, forteller Jacobsen.
Først i siste halvdel av 1800-tallet ble det klima for å gi innrømmelser til “fruentimmer”: Stemmeretten for menn ble utvidet i 1884, og mange kvinner ville ha oppfylt stemmerettsvilkårene - om de bare ikke hadde vært kvinner. Kvinnestemmerettsforeningen ble stiftet i 1885, med Gina Krogh som leder. På stortinget fikk kvinnene økende støtte, og i 1886 ble det første forslaget om stemmerett for kvinner fremmet.
Forslaget ble ikke godt tatt imot av flertallet, og representanten biskop Heuch var blant de som advarte mot hva som kunne skje dersom kvinner fikk ta en større del i samfunnslivet: “Hun kan ikke gjøre mandens Gjerning og hun vil ikke gjøre Kvindens Gjerning, hvad bliver hun da? Hun bliver et vanskabt Misfoster, hun bliver et Neutrum.” Biskopen antydet også at amerikanske funn viste at kvinner kunne bli sterile etter et par generasjoner med stemmerett og emansipasjon. Forslaget ble nedstemt med 70 mot 44 stemmer da det ble tatt opp til votering i 1890.
Kvinnene bak utstillingen ga æren av å klippe snoren til en mann, professor Johan Giertsen. Foto: Dag Hellesund
Utover på 1890-tallet utviklet saken seg videre, og kvinnene fikk være med å stemme over om det skulle være brennevinsutsalg i kommunene. Stemmerett ved kommunevalg var også oppe til diskusjon, og komiteen innstilte på at også kvinner skulle ha stemmerett. Men forslaget gikk ikke gjennom i stortingssalen.
I 1898 fikk menn allmenn stemmerett, og spørsmålet om kvinners stemmerett ble igjen fremmet - og avvist. I 1901 fikk en begrenset gruppe kvinner kommunal stemmerett, og i 1907 fikk kvinner med en viss inntekt også stemmerett ved stortingsvalg.
- 11. juni 1913 ble alminnelig stemmerett for kvinner vedtatt. Da var saken overmoden, og det var ingen debatt i stortinget, forteller professor Johan Giertsen i sitt åpningsinnlegg.
