Fra naturgass til fiskefor
Onsdag 17. og torsdag 18.april går den årlige gasskonferansen i Bergen av stabelen i Grieghallen. UiBs strategiske program “Gass og Bioteknologi ” (GABI) fokuserer på måter å trekke ut mer verdi av norsk naturgass. Et eksempel på et slikt prosjekt er produksjonen av biomasse av metan bakterie, eller bruken av naturgass for å produsere fiskemat.
Det strategiske UIB-programmet, Gass og bioteknologi involverer samarbeid mellom forskergrupper ved universitetet og industrielle interesser. Målet med samarbeidet er å øke den grunnleggende vitenskaplige forståelsen ved å utnytte potensialet for å bruke metanotrofe bakterier for å produsere biomasse og kjemikalier fra naturgass. I utgangspunktet involverte samarbeidet UiB, Institute for Genomic Research (TIGR) and Norferm DA. Det har vært støttet av NFR, Det amerikanske energidepartementet, Norferm DA og Unifob. GABI-programmet hadde to deler. Den første delen innebar å identifisere Methyloccocus capsulatus genomet. Dette genomet har omlag 4500 gener.
- Vi har gått fra 12 kjente gener til 4133 på to år. Det å kartlegge en bakterie fullstendig på denne måten slik at vi kjenner alle genene gjør at
vi har uante muligheter for bruk av bakterien, sier Johan Lillehaug, professor ved molekylærbiologisk institutt.
– Dette betyr at vi nå har teknologien som er verktøyet vi trengte for å se på den biologiske prosessen. Vi kan med andre ord “leke” videre med genene og oppdage helt nye ting. Det fine med dette er at samtidig som dette er en meget interessant biologisk prosess kan industrien ha stor nytte av disse funnene. Vi har nå fått grunnlaget til å gå videre og studere bruken av denne nye informasjonen. Vi vil se på hvordan vi kan optimalisere bruken av organismen i industriell sammenheng. I tillegg kan vi nå få helt ny generell genetisk kunnskap som også kan brukes på andre områder, f.eks. innen medisin.
Verktøy for produksjonskontroll
Den andre delen av GABI-programmet inkluderer anvendt forskning og utviklingsarbeid. Her er informasjon fra Methyloccocus capsulatus genomet brukt til å utvikle spesielle verktøy for produksjonskontroll, såvel som spesialiserte systemer for produksjonen av bearbeidede kjemikalier og bioproteinmateriale med visse karakteristikker.
Den norske havbruksindustrien er ventet å øke sin sterke vekst i det kommende tiåret. En slik økning vil kreve en ny og pålitelig tilførsel av biomasse for produksjonen av fiskefor. Opp til i dag har fiskemel vært det viktigste råmaterialet for havbruket. Bioprotein fra norsk naturgass vil tilføre en anvendelig og kostnadseffektivt supplement til tradisjonelt fiskemelbasert for.
Hvordan lager man bioprotein fra naturgass?
Metanotrofe bakterier kan skape metan om til biomasse. En slik metanotrof art er Methyloccocus capsulatus. Denne arten kan isoleres både fra marine og jordiske miljøer, hvor som helst den måtte ha tilgang på metan. Det norske selskapet Norferm DA has har bygget en fabrikk for produksjon av bioprotein fra metan på Tjeldbergodden. Fabrikken bruker gass fra Heidrun-feltet. Norferm DAs produksjonsanlegg på Tjeldbergodden er bare et pioltanlegg med en årlig produksjon på rundt 10000 tonn. Det er planer om å starte tilsvarende produksjon på Kollsnes. Man diskuterer også muligheten for å strate produksjon i Mekjarvika, hvor man kan utnytte gassen i Stavangerregionen. Fordelen med disse bioproteinanleggene er at de kan lokaliseres nær oljeproduksjon eller havbruksanlegg eller begge.
Utviklingen av optimal bioproteinproduksjon krever kunnskap om de underliggende biologiske prosessene. Det er nødvendig å etablere en optimal operasjonell prosess og ha full kontroll med produksjonen. Produktsikkerhet er en vitalt i matproduksjon. Grunnforskning kan også lede til utviklingen av andre produkter. I dette tilfellet, inkluderer noen av disse utviklingen av orale vaksiner for bruke i jordbruk og havbruk, spesialisert produksjon av fine kjemikalier, inkludert visse ensymer og bioteknologi som kan rense industriavfall og brukes mot miljøforurensing. På denne måten kan industriell støtte til grunnforskning resultere i resultater innen grunnforskning som i gjen kan lede til anvendte prosesser og nye muligheter for industrien.