Oddrun Samdal ønsket som en prøveordning å be studenter som søker opptak ved Universitetet i Bergen om å skrive 200 ord om motivasjonen deres. Målet var å få ned frafallet på studiene, ved å få studentene til å reflektere mer over hvorfor de søkte. Men Kunnskapsdepartementet takker nei til prøveordningen, meldte Dagens Næringsliv fredag. En slik ordning må i så fall gjøres i hele sektoren gjennom samordnet opptak, mener departementet.
– KD sier at vi gjerne må prøve ut selve konseptet, men for eksempel i form av et arbeidskrav for studentene som er tatt opp. Studentene kan skrive et brev den første uken på studiet, som vi kan bruke aktivt i undervisningssammenheng. Det vil tjene en litt annen hensikt enn vi hadde, men vil være relevant for motivasjonen til studentene, sier Samdal til DN.
Feilsteg
Marianne Aasen (Ap) sitter i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, og er skuffet over den lunkne mottakelsen UiBs prøveordning fikk.
– Jeg synes det er veldig synd, og et skritt i feil retning, sier Aasen til På Høyden.
Hun ser flere problemer ved dagens opptaksordning, som bare er basert på karakterer fra videregående skole.
– Med denne ordningen bruker folk tid og penger på å ta opp fag, og går gjerne i årevis før de kommer inn på fagene de vil. Jeg er også usikker på om vi da får de rette folkene inn på de rette studiene. Karakterer er en endimensjonal måte å fange opp folk på, mener Aasen.
Les også: Penkowa dømt til betinget fengsel
Utbredt i utlandet
Motivasjonsbrev er utbredt Storbritannia og USA, og ofte avgjørende for hvem som kommer inn på eliteuniversitet.
Både i Tyskland og Finland starter opptaksprosessen på en del studier med nettbaserte tester som tester kunnskapsnivået innen relevante fag. Deretter er det intervjuer.
– Det er jo ikke den som har best karakterer som passer best til alle jobber. Det finnes folk som blir tannleger i dag som er redde for sprøyter. Da hjelper det ikke å bare ha seksere fra videregående. Man må jo sile ut kandidatene først, og det ønsker jeg en debatt rundt, sier Aasen.
Ikke nok med turbostipend
Derfor synes hun det er særlig synd at UiB ikke får lov å prøve ut en ordning med motivasjonsbrev.
– Vi må gjøre en innovasjonsjobb på dette, og da er det veldig uheldig at UiB ikke får prøve det ut.
Les også: – Uvitenskapelige rangeringer
I dag brukes store ressurser på studenter og elever som tar fag om igjen for å komme inn på bestemte studier, og frafallet både på videregående og i høyere utdanning er stort: 30 prosent av elevene som begynte på videregående i 2009 hadde sluttet eller ikke bestått fem år etterpå, viser tall fra SSB. Frafallet i høyere utdanning er 42 prosent, viser tall fra 2014.
– Jeg vil ikke si at hele akademia skal gjøre slik eller slik. Men frafallet er for høyt, og for mange bruker for mye tid i systemet. Da er det ikke nok å gi turbostipend og si at studentene skal skjerpe seg. Opptak og evaluering av studentene er også noe vi må se på, sier Aasen.
