For studenten selv innebærer det tapt tid, tapte penger og ofte følelsen av personlig nederlag å hoppe av studiet. Tapte studenter betyr tapte inntekter for institusjonen gjennom den resultatbaserte omfordelingen. Arbeidslivet går glipp av kompetanse. Fra regjeringshold legges det forventninger på universitetene og høyskolene om å gjøre noe som monner.
– Dette er viktig for oss, sier Oddrun Samdal, som åpnet et seminar om temaet på fredag.
Nasjonal samling om frafall
Om ikke all makt var samlet i denne sal, så var fall (nesten) all kompetansen samlet på VilVite-senteret. Representanter fra 17 norske studieavdelinger diskuterte tiltak for å redusere frafallet i høyere utdanning.
Mangel på data
– Det er ingen systematisk tilnærming på nasjonalt plan for å redusere frafall.
Det mener rådgiver Harald Åge Sæthre på MN-fakultetet, som er aktuell med bok om temaet: <<Å tilrettelegge for at studentene skal lykkes >>.
Det er mer enn ti år siden Kvalitetsreformen. Frafallet har vært bemerkelsesverdig stabilt i perioden. Tettere oppfølging mellom faglærere og studenter, mer strukturerte studieløp og mindre uforpliktende shopping på frie studier skulle redusere det høye frafallet. Det har ikke virket.
UiO er en av de få som har sett på frafall utover tall fra egen institusjon. UiO skiller mellom
- <<stop out>> – at studenter avbryter i en periode, for så å fullføre
- <<transfer>> – når studenter bytter lærested, men fullfører en grad
- <<drop out>> – studenten avbryter høyere utdanning
UiO gjorde en utvalgsstudie på en bachelorgruppe som begynte studiene i 2008 og så hvor de var fire år etter – ett år over normert tid. Noen hadde byttet over til et beslektet studieprogram, noen forsvant ut av Oslo til et annet lærested. Kun 9 prosent var helt ute av høyere utdanning.
‘Det passet ikke for meg, likevel.’
Den store enkeltfaktoren i årsakene til hvorfor studentene ved UiO sluttet, var feil valg av studieprogram. Tidspunkt for de mest effektive tiltakene er antakelig før eleven på videregående skoler blir student på et universitet eller høyskole, mener UiO.
Det har også begrenset effekt av å rette tiltakene mot <<taperne>> - D- og E-studentene. Den klart største andelen som dropper ut, er typiske C-studenter.
I tillegg er det veldig stor variasjon mellom studieprogram innenfor samme institusjon. HF-fakulteter har tradisjonelt høyere frafallstall enn andre fakulteter. Profesjonsløp som medisin og psykologi har svært lavt frafall.
Bergen i spissen for et nasjonalt nettverk
Det kan se ut som det trengs en bedre nasjonal tilnærming til problemet.
– Det samlede tallet er uansett dramatisk nok. Jeg er nå mer opptatt av tiltak og virkemidler, sier Sæthre.
Viserektor Oddrun Samdal og HiB tok sammen initiativet til seminaret på VilVite-senteret. De har ambisjoner om å samle kompetanse. Målet i første omgang, er å etablere et nasjonalt nettverk blant universitetene og høyskolene for erfaringsdeling av beste praksis.
HiB har noen naturgitte fortrinn som et profesjonsuniversitet, men har i sin nære historie slitt med høye frafallstall: Bare omkring 30 prosent av ingeniørstudentene fullførte på normert tid. Det ble tatt grep for å redusere frafallet over hele studieporteføljen. I dag kan HiB vise til ett av landets laveste frafallstall. UIB mener å ha noe å lære av lillebror i Bergen.
– Ikke planer om studiedimensjonering i Norge
Forventningene øker fra politisk hold: Norske institusjoner bør også lære av beste praksis i andre land. Danmark er et forbilde. Landet har vært gjennom en lignende strukturendring i sektoren som Norge er midt oppe i nå. Ekspertgruppen som la frem forslag til endringer i finansieringssystemet, mener utviklingsavtaler kan være én vei å gå. Dette har Danmark innført. I Danmark omfatter avtalene også dimensjonering for antall studieplasser på hver institusjon. Sist høst ba den danske regjeringen universiteter om å kutte 2400 masterplasser og 3500 på bachelornivå. Den danske regjeringen vil ikke utdanne kandidater til arbeidsledighet.
– Det er vanskelig å vite eksakt hvilke kompetansebehov samfunnet får i fremtiden, men det følger av samfunnsoppdraget til institusjonene at de skal tilby utdanninger samfunnet etterspør. Vi ser også at studentenes utdanningsvalg ofte følger samfunnets behov. Vi vil følge med på erfaringene fra Danmark, men har ikke i dag planer om sterkere styring av dimensjoneringen enn det vil allerede gjør, uttalte statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, til På Høyden før jul.
Trekvart million i året å utdanne en lege
En fersk studie fra NIFU viser at det økonomiske tapet for institusjonene varierer betydelig, alt etter som hva studenten dropper ut av. Ett studiepoeng i medisin koster på norske universiteter fra 7700 kroner til 12 500. Språkfagene varierer mellom 3000 og 4000 kroner.
Per år koster den dyreste medisinerplassen 750 000 kroner, mens rimeligste økonomisk-administrative studieplass på en høyskole koster 72 000 kroner.
