Fremtidens designermedisiner på internasjonal biokonferanse i Bergen
Medisiner blir stadig “smartere” og mer spesialiserte. Når 500 av verdens fremste biokjemikere og molekylærbiologer samles i Bergen til konferanse fra 4 til 8.mai vil medisinene vi skal bruke om 6-10 år - og forskningen bak presenteres. Tidsskriftet Nature har i anledningen konferansen laget et eget vedlegg med tittelen “Spotlight on Norway” som viser bredden av av norsk forskning på dette feltet. Kronprins Haakon skal være til stede ved åpningen av konferansen i Grieghallen og er invitert til lunsj ved UiB.
Konferansen er den største i Norge noensinne innenfor moderne biologi, (Life Science). Det kommer cirka 80 inviterte foredragsholdere, mens det blir nærmere 200 plakatpresentasjoner av ulike forskere. Deltakerne på konferansen kommer fra hele verden, fra India, Iran, Russland, Azerbadjan, Israel, Sør-Afrika og Argentina for å nevne noen - i tillegg til en rekke deltakere fra Europa og endel fra USA.
– Vi ville trolig fått mange flere deltakere fra USA om det ikke var for 11.september-effekten, tror Knut Jan Andersen som er ansvarlig for konferansen som arrangeres av Norsk Biokjemisk Selskap på vegne av International Union of Biochemistry and Molecular Biology.
Tema for konferansen er samspillet mellom molekylene som utgjør cellenes signalsystemer, såkalte reseptorer og ligander. Deltakerne vil presentere det siste av det som har skjedd på forskningsfronten innenfor feltet. Kunnskapen om cellenes samspill har fundamental betydning for alt fra grunnleggende forståelse av livsprosessene til utvikling av nye legemidler og er helt sentral i moderne medisinsk og bioteknologisk forskning.
– Enkelt sagt forteller cellene hverandre hva de skal gjøre når de får et signal. For eksempel hvordan cellene gjenkjenner gifter og fremmede stoff og kommer igang med en reaksjon, slik for eksempel immunsystemene virker. I levende celler sendes et stort antall signaler på kryss og tvers i høy hastighet. Signalene fanges opp av antenner som vi kaller reseptorer. Samspillet mellom signalstoffer (ligander) og deres reseptorer kontrollerer viktige funksjoner i cellen, fra celledeling og vekst, til kjønnsmodning, ernæring og sykdom. Mange legemidler som brukes i dag virker gjennom slike reseptor-systemer, og det forventes at en lang rekke av morgendagens medisiner vil være rettet mot de samme systemene, forteller Anders Goksøyr, presseansvarlig for konferansen og professor ved Molekylærbiologisk institutt. Goksøyr jobber selv med miljøgifter.
Adlet for bioforskning
En av de mest kjente av de internasjonale navnene som kommer til konferansen er Sir Tom Blundell. Cambridgeprofessoren er adlet for sin forskning der han er en av verdens ledende på proteinstruktur. Han og hans medarbeidere har løst strukturen til en rekke proteiner, med særlig fokus på proteiner involvert i signaloverføring innenfor cellen. Han er også en kapasitet innen såkalt strukturbasert legemiddeldesign, som er spesialdesignede legemidler tilpasset proteiners struktur. Fra Harvard Medical School kommer Linda Buck som har gjort banebrytende arbeid når det gjelder vår forståelse av lukt og smak. Buck og hennes medarbeidere har identifisert en familie av smaks- og luktreseptorer som gjør det mulig å lage molekylære modeller for hvordan vi oppfatter lukt og smak.
Fra UiB deltar Holm Holmsen med et foredrag kalt “Phosphoinositide metabolism: Cellular regulation and modulation by drugs”. Videre foreleser Anne E. Christensen, Daniel Chourrot, Anne Stokka, Jaakko Saraste og Aurora Martinez fra UiB.
Konferansens tema er helt sentralt i forhold til både funksjonell- og postgenom forskning, som er et nytt forskningsfelt og et satsingsområde innen norsk bioforskning. Denne forskningen har vokst fram i kjølvannet av kartleggingen av stadig flere arters genom. Minisymposiene vil ha tema som spenner fra genomforskning og bioinformatikk til legemiddelstudier og marin bioteknologi. Flere av foredragsholderne representerer de beste norske forskningsmiljøene på feltet. Flere store utenlandske farmasøytiske selskaper deltar, mens de få norske som finnes underlig nok glimrer med sitt fravær.