– Jeg håper å kunne bevise at Den hellige Birgitta var den viktigste kvinnelige forfatteren i England i 150 år, sier Laura Saetveit Miles.
Hun er førsteamanuensis ved Institutt for fremmedspråk, med mellomengelsk som spesialfelt. Nylig fikk hun en hyggelig førjulsgave fra Norges Forskningsråd: 8 millioner kroner til prosjektet «Re-assessing St. Birgitta of Sweden and her Revelations in Medieval England: Circulation and Influence, 1380-1530». Her skal Miles forske på Birgittas tekster, som ble oversatt fra latin til mellomengelsk, og hun skal, ikke minst, forske på de ulike versjonene.
Fra Sverige til Roma
Mer om det senere. For hvem var egentlig Birgitta?
Hun var født i Sverige i 1303, og vokste opp i overklassen. Bare 14 år gammel giftet hun seg med overklassesønnen Ulf Gudmarsson, og etter hvert fikk de åtte barn. Etter et liv der hun blant annet omgikk kongelige, reiste ekteparet på pilgrimsreise til Santiago de la Compostela. Dette ble et vendepunkt: Birgitta bestemte seg for et liv i bot og bønn.
– Etter at hun ble enke flyttet Birgitta til Roma. Der opplevde hun å få åpenbaringer eller visjoner fra Gud. Disse ble videreformidlet til hennes skriftefedre, som skrev dem ned, forteller Miles.
Birgitta fikk åpenbaringer som handlet om både fortid, nåtid og framtid, og skriftene hennes ble svært populære.
– Det var både uvanlig og kontroversielt at en kvinne på denne måten blant annet kom med råd til viktige mennesker som konger, dronninger og paver. Birgitta var ingen opprører, men hun var en aktivist, og det var viktig for henne at hun ble lyttet til. Vi kan si at hun var en av de første kvinnesakskvinnene, sier Miles.
Maria ble utelatt
Birgitta reiste aldri hjem til Sverige, og døde i Roma i 1373. Etter hennes død ble skriftene hennes oversatt til flere språk, blant annet engelsk, eller det man i dag kaller mellomengelsk. De ble svært innflytelsesrike.
– Men det finnes ulike versjoner av Birgittas skrifter. I noen av dem har kvinnene, blant andre Jesu mor Maria, mye hun skulle ha sagt. I andre versjoner er kvinnene helt fraværende. Prosjektet mitt er blant annet å sammenligne de ulike versjonene, sier Miles.
Det er bare de sensurerte utgavene av Birgittas skrifter som finnes i moderne utgaver i dag. Selv ble Miles klar over de ulike versjonene da hun leste en gammel doktorgradsavhandling.
– Nå er målet å få produsert en revidert utgave av den mest radikale versjonen. Vi skal publisere det som en trykt bok, og i tillegg publisere andre, mindre versjoner på nett, sier Miles.
For å nå opp i kategorien «unge forskertalenter» hos Forskningsrådet, må man være under 40 år gammel, og det må være mellom to og åtte år siden du disputerte. Det er mulig å søke om lønnsmidler til stipendiater og postdoktorer.
Det har Miles gjort. Hun skal ansette en postdok i tre år, og en stipendiat er allerede i gang. I tillegg planlegger førsteamanuensen frikjøp av seg selv, og skal også bruke penger på en del digitale ressurser, seminar og konferanser.
Hva er kvinnelitteratur?
Den hellige Birgitta ble gjort til skytsengel for Europa i 1999. Men hvorfor er hun relevant for mennesker nesten 700 år etter sin død?
Det handler blant annet om mannlige og kvinnelige forfattere, mener Miles. Hun peker på at Birgittas skrifter har vært viktige, særlig i England. Men hvordan og hvorfor ble hun så viktig og innflytelsesrik? Det er gjort lite forskning på disse spørsmålene, sier Miles.
– Forskere har i all tid brukt mye tid på mannlige forfattere. Dette har gjort at man har mistet viktige deler av litteraturhistorien. Selv om situasjonen er bedre i dag, blir kvinnelige forfattere fremdeles til en viss grad ignorert, og av og til møtes de ikke med samme respekt som deres mannlige kolleger, mener Miles.
Hun viser til begrepet «kvinnelitteratur».
– Det er et problematisk begrep. Dersom man ikke poengterer at det er en kvinne som er forfatter, tenker mange automatisk at det er en mann. Men samtidig, ved å kalle noe kvinnelitteratur gjør man det til noe annet enn «litteratur».
Miles mener også at det er vanskeligere for kvinner å nå ut med litteraturen sin. Først må man komme gjennom nåløyet hos et forlag og bli utgitt, men deretter begynner kampen om å bli sett og få omtale.
Hun mener mer enn man tror handler om kjønn, og viser til Donna Strickland, en av tre vinnere av nobelprisen i fysikk i år. Hun er den tredje kvinnen gjennom historien som mottar denne prisen. Men bare noen måneder før prisen ble delt ut, ble wikipediaartikkelen om henne ikke godkjent, angivelig fordi hun ikke var godt nok kjent og ikke hadde vunnet viktige priser.
377 søkte
Laura Saetveit Miles har nådd opp i en tøff konkurranse. I pressemeldingen fra Forskningsrådet heter det at det ble søkt om totalt over ti milliarder kroner. Summen som ble delt ut var 870 millioner. I Miles’ kategori; unge forskertalenter, var det 377 søkere. 34 fikk penger.
Av de 34 var det åtte som er knyttet til frihumsam, altså humaniora og samfunnsvitenskap. Miles understreker hvor viktig hun synes nettopp humaniora er i en moderne og sammensatt verden.
– Humanisters oppgave er å fortolke fakta. Dersom fakta ikke tolkes, betyr de ingenting, sier hun.
– For eksempel: Den hellige Birgittas skrifter ble sensurert, på samme måte som kvinnelige stemmer blir i dag. Men hvordan skjer dette? Og hva betyr det? Det kan humanister svare på. Vi kan komme med nye oppdagelser, som kan gi et bedre samfunn.
