Fri prosjektstøtte (Fripro) fra Norges forskningsråd er et godt virkemiddel for å fremme grunnforskning av høy kvalitet, konkluderer en ny evalueringsrapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon (Nifu).
Men konkurransen om den eneste åpne pengepotten fra Forskningsrådet er så hard at vurderingspanelet ikke tør å satse på forskere med nyskapende og dristige ideer, påpeker rapporten. Istedenfor stikker veletablerte eliteforskere med trygge prosjekter av med midlene.
UiB-rektor Sigmund Grønmo deler langt på vei denne situasjonsbeskrivelsen.
– Det viktigste er at Fripro-midlene prioriterer høy kvalitet uavhengig av prosjektenes tema. Men midlene bør også gi rom for nye ideer og ikke bare begrenses til ”mainstream” forskning. I den grad dette ikke har vært mulig, skyldes det nok særlig at det har vært for lite midler til Fripro, sier Grønmo.
– Fripro-potten er for liten, og det er et problem at ikke flere yngre lovende forskere får frie prosjektmidler, sier han.
Liten risiko.
Divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådet uttalte nylig til Aftenposten at han tror det er noe riktig i at den harde konkurransen om de frie midlene fører til at Forskningsrådet velger trygge prosjekter fremfor risiko. Dette på tross av at forskerne også sier at Fripro-prosjektene har høyre risiko enn deres andre prosjekter.
– Når panelene som vurderer søknader for oss kanskje skal godkjenne kun et par prosjekter, velger de nok helst prosjekter man er ”sikre” på at gir resultater og forskere som allerede har en omfattende CV, sier Hanneborg til avisen.
Artikkelen fortsetter under bildet. Størsteparten av Forskningsrådets Fripro-midler går til øremerkede programmer, forhåndsbestemte forskningsinstitusjoner og infrastruktur. Konkurransen er derfor hard om midlene til den eneste pengepotten som er helt åpen for forskernes egne ideer og nysgjerrighetsdreven grunnforskning. (Ill.foto: Colourbox)
Eget prosjekt
Dekan Dag Rune Olsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er enig i at den trange pengepotten til Fripro gjør det vanskelig for nytenkning og yngre forskere. I tillegg blir etablerte forskere forsiktige med å levere fra seg originale ideer når de ser at det er trygghet som teller.
Han mener at løsningen kan være å opprette et eget prosjekt for mer “høytflyvende” ideer.
– Man burde sette sammen en evalueringsgruppe utenom Fripro som kun velger prosjekter ut fra originalitet og ikke ut fra forskernes tidligere bragder, sier Olsen.
Gode forskere
Olsen mener at det i det hele tatt et problem at det kun er mellom tre til fem prosent av Fripro-søknadene som blir innvilget, av veldig mange gode søkere.
– Noen mener at det ikke bare er å dytte inn penger til forskning, fordi man ikke har nok kompetente forskere til å bruke pengene på. Men dersom man ser etter hvor høy score forskerne som ikke får bevilgning har, innser man at det finnes langt flere kompetente forskere enn midler, sier Olsen.
Breddeansvar
Fripros målsetning er å sikre fri og nysgjerrighetsdreven grunnforskning ved å tildele åpne midler til forskernes egne ideer. Den frie prosjektstøtten skulle også sikre faglig bredde, men det har ordningen ikke anledning til lenger, ifølge Hanneborg i Forskningsrådet.
Han sa nylig til Aftenposten at det er institusjonene selv som må ta ansvaret for faglig bredde gjennom basisfinansieringen og strategiske valg i hvordan de søker om eksterne midler.
Dekan Dag Rune Olsen mener, i likhet med Hanneborg, at det er lærerinstitusjoene som først og fremst bærer ansvaret for bredden.
– Forskningsrådet er et godt virkemiddel, men det er institusjonene som skal sitte i førersete og bestemme ressursbruk og bredde, sier Olsen.
UiB-rektor Sigmund Grønmo mener på sin side at det er flere som har ansvar for bredden.
– Universitetene tar i stor grad ansvar for den frie grunnforskningen, noe som blant annet ble tydelig demonstrert gjennom fellesløftet i årets statsbudsjett. Men for å kunne bruke de ansattes forskningstid best mulig til fri grunnforskning av høy kvalitet trenger universitetet også midler fra eksterne kilder, både fra ERC og det norske forskningsrådet. En økning av Fripro-midlene er avgjørende viktig i denne sammenhengen, sier Grønmo.
Debatt i Bergen
Den 10. mai skal Forskningsrådet diskutere Fripros fremtidige målsetninger på et åpent debattmøte ved UiB, i kjølvannet av Nifu-rapporten.
Hvordan mener du Fripro best kan utvikle seg fremover?